Advarer mot dagens legionella-tiltak

Legionella-bakterier kan forårsake dødelig lungebetennelse via dusjvann.

På bakgrunn av funn hun nylig har gjort, advarer SINTEF-forsker Catrine Ahlen mot blind tro på at de foreskrevne tiltakene mot legionella-smitte i vannsystemer alltid vil virke.

http://youtu.be/UvxXg0_mkjU

 

Gåte løst

De siste årene har antall tilfeller av Legionella-sykdom økt i Europa. Samtidig har et mysterium seilt opp:

På flere skip og i enkelte bygg rundt om i verden, har de fryktede bakteriene blitt gjengangere i tappevannet. Dette til tross for at høye klordoser og varmtvannsbehandling er satt inn som foreskrevet – midler bakteriene normalt ikke tåler.

Nå kan gåten være løst.

Utvidet beredskap

I samarbeid med Sjøforsvaret og kolleger ved SINTEF/NTNU har mikrobiolog Catrine Ahlén de tre siste årene systematisk studert hvordan legionella-problemer oppstår og forblir i vannsystemet på skip.

I prøver fra marinefartøyene fant seniorforskeren bevis på at bakteriene hadde overlevd den foreskrevne behandlingen ved å bruke amøber som skjold. Ingen har tidligere påvist dette i et vannforsyningsanlegg.

Klor og varmtvann dreper legionella, men ikke amøber. Derfor anbefaler Ahlén nå på det sterkeste at legionella-beredskapen utvides til å omfatte påvisning og bekjempelse av amøber. Ikke bare til sjøs, men også på land.

Gamle ledningsnett

På land er det hoteller, idretts- og svømmehaller, og institusjoner av typen sykehus/ sykehjem, som oftest får påvist legionella-bakterier i tappevannet.

– Forsyningsnettene i Norge er gamle. De har masse innvendig begroing i form av biofilm, et slimbelegg som gir ypperlige levekår for amøber. Slike nett kan derfor spre amøber, selv om mange av renseanleggene ved drikkevannskildene er hypermoderne, sier Ahlén.

Med basis i funnene hun gjorde for Sjøforsvaret, anbefaler hun derfor at alle som får påvist legionella-smitte i tappevann bør bestille analyser som viser om vannet inneholder amøber.

Skaffer seg verter

Amøber er forholdsvis store, encellede organismer. Normalt spiser de bakterier inklusive legionella-bakterier. Dreper dem, med andre ord. Men gjennom laboratorieforsøk påviste forskere i USA alt i 2000 at enkelte legionella-bakterier klarer å overleve og formere seg inne i amøber.

I forskningsprosjektet med Sjøforsvaret ble det tatt vannprøver fra 41 marinefartøy. Halvparten viste seg å være infisert med bakterie-arten Legionella pneumophila (se faktarute). Ombord i alle legionellainfiserte fartøy fant Ahlén og medarbeidere også amøber. I tillegg ble det påvist legionellabakterier inne i flere av amøbene.

– Funnene gjorde det lett å forstå at bakteriene dermed kunne overleve og spre seg så snart kloreringen var over. Og ikke nok med det. Bakteriene kommer ut av amøbene i en ny og enda farligere drakt enn de hadde da de søkte tilflukt der, sier seniorforskeren.

Skummel “treningsleir”

Ifølge Ahlén har amerikansk forskning nemlig vist at amøbene fungerer som en treningsleir. Der lærer legionella-bakteriene seg å slåss også mot forsvarssystemet til kroppen vår.

– Amerikanerne så at bakterier som overlever i amøbene, klarer å forsvare seg også mot de cellene som immunforsvaret vårt setter inn mot smitte. Denne økte helsetrusselen gjør det ekstra viktig å utvide legionella-beredskapen med et amøbefokus, sier SINTEF-forskeren.

Sultet ut amøbene

På de berørte marinefartøyene har Ahlén og forskerkolleger nå iverksatt en spesiell vannbehandling som sulter amøber til døde.

– Dette er en tidkrevende behandling, og den vil bli brukt inntil samtlige av skipene til Sjøforsvaret er frie for amøber, og derigjennom også frie for legionella, opplyser seniorforskeren.

Også bruken av denne “kuren” er et pionerarbeid i internasjonal sammenheng – se faktarute.

Pionerfunn om bunkring

Som forsker har Catrine Ahlén jobbet med legionella-problematikk til sjøs siden 2004. Hun opplyser at nettopp skip har vært klart overrepresentert i rapporter om tilbakevendende legionella-problemer. Gjennom prosjektet for Sjøforsvaret mener Ahlén hun har funnet årsaken til at det er slik.

Hun forklarer at:

• Når fartøyer bunkrer vann, skjer dette via vannledninger som kommer fra et godkjent vannverk – og dette kan ligge mange kilometer unna.

• Slike vannledninger inneholder mye biofilm – et slimbelegg der nye bakterier gror opp.

• Amøber er vanlige i biofilm.

– Ved å lage nye bunkringsrutiner, som for eksempel å innføre en hygienebarriere mellom vannledning og skip, går det an å redusere risikoen for at amøber blir med over i skipet. Men ingen har tenkt på dette før vi gjorde disse funnene, sier Ahlén.

Hun mener også at flere aktører på land kan få bedre vern mot legionella-angrep ved å tenke i de samme banene.

Publisert vitenskapelig

Sammen med SINTEF-kollega Marianne Aas, professor Ole Jan Iversen og overingeniør Anne Nor ved NTNU, samt prosjektgruppen fra Sjøforsvaret, har Ahlén publisert funnene i Tidsskrift for den norske legeforening.

– Mener du amøber er problemet i alle vannsystem med tilbakevendende legionella-smitte?

– Det er all grunn å tro at amøbene spiller en nøkkelrolle. Bakteriene må ha hatt vertsorganismer å skjule seg i, når de overlever høye klordoser og/eller varmebehandling.