Avslørte aggressiv prostatakreft med banebrytende metoder
Som de første i verden har forskere ved NTNU avdekket nye kjennetegn for aggressiv prostatakreft.
Forskningen legger et grunnlag for at aggressiv prostatakreft på sikt trolig kan avdekkes gjennom noen dråper med sæd eller blod.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i vestlige land.
Undersøkelser har påvist kreft i prostata hos halvparten av menn over 60 år, og hos cirka 70 prosent av menn over 80 år.
Dette viser at sykdommen naturlig er knyttet til aldring. Mange av disse vil ikke ha behov for behandling, og MR bidrar til å unngå overdiagnostikk ved å identifisere disse.
– Prostatakreft utvikler seg ofte svært sakte. For de aller fleste er dette en sykdom man lever godt med, uten behov for behandling, men noen får en aggressiv variant med tilbakefall av kreft selv etter kirurgi. Sykdommen oppfører seg svært ulikt fra pasient til pasient. Å forstå hva som gjør kreften aggressiv, er avgjørende for bedre diagnostikk og behandling, sier May-Britt Tessem, professor ved NTNU.
– Rundt 30 prosent av pasientene som gjennomgår kirurgi får kreften tilbake. Det er et stort behov for å finne bedre kjennetegn for hva som er aggressiv kreft. Vår forskning er grunnleggende for at det på sikt kan bli bedre diagnostikk, mener May-Britt Tessem, professor ved NTNU. Foto: Anne Sliper Midling / NTNU
Hun mener at det i dag ikke er gode nok metoder for å avdekke hvem som får en mild variant fremfor de som får den aggressive typen.
Aggressiv kreft har en egen signatur i genene
Nå har et forskerteam fra NTNU, med Tessem i spissen, nylig publisert en artikkel i det svært anerkjente tidsskriftet Nature Communications.
Som de første i verden har de gjennom å kombinere særdeles avanserte forskningsmetoder klart å avdekke aggressiv prostatakreft.
I en stor studie har forskerne analysert prostatavev med avanserte metoder som kombinerer genetiske data, metabolske analyser og detaljerte vevsbilder. Målet var å finne nye kjennetegn som kan forutsi hvilke pasienter som får aggressiv sykdom.
Det klarte de.
To viktige funn
Resultatene viser to viktige funn.
Aggressiv kreft har et eget genutrykk: Forskerne identifiserte et mønster i genuttrykket til selve svulsten i prostatavev hos pasienter med høy risiko for tilbakefall og spredning. Denne signaturen kan bli et nytt verktøy for å skille mellom pasienter som trenger intensiv behandling, og de som kan klare seg med lavere oppfølgning.
Betennelse i tilsynelatende friskt vev: Det ble også funnet tegn til inflammasjon og endringer i metabolske prosesser i det normale vevet nært kreftsvulsten. Disse kjertlene hadde høy aktivitet av signalstoffer som tiltrekker seg immunceller, og en økt forekomst av en celletype som kan utløse betennelsesreaksjoner. Samtidig var nivåene av viktige stoffer redusert, noe som tyder på at kjertelen hadde mistet sin normale funksjon.
Det er over ti år siden at et utvalg med kreftpasienter sa ja til at prøver fra deres prostatakjertel kunne brukes i forskning. Her på laboratoriet ligger prøvene frosset i flytende nitrogen. Denne metoden sikrer høy prøvekvalitet. – Vi er veldig takknemlig for alle som stiller opp for forskning, sier May- Britt Tessem, professor ved NTNU. Foto: Anne Sliper Midling / NTNU
– Aggressiv prostatakreft ser ut til å henge sammen med inflammasjon i området rundt kreftcellene, kombinert med spesifikke genetiske signaturer og metabolske endringer i prostatavevet. Denne kunnskapen kan gi bedre metoder for tidlig identifisering av pasienter med høy risiko, sier Tessem.
30 prosent får kreften tilbake etter kirurgi
Ettersom prostatakreft utvikler seg sakte, har også forskningen tatt lang tid.
– Det tar i snitt ni år fra operasjon til et tilbakefall. Cirka 30 prosent får et tilbakefall av kreft etter kirurgisk fjerning av kreften. Det vi har gjort er å bruke prøver fra noen av de som fikk tilbakefall, og som vi dermed kan definere som aggressiv, og sammenlignet dette med prøver fra de som ikke fikk tilbakefall og som dermed ikke var aggressiv. Selve prøvene fra pasientene ble tatt for cirka ti til femten år siden. Som forsker gjelder det å være utholdende, sier Tessem.
Prøvene ble tatt i Trondheim, og kontrollert i pasientkohorter på over 2000 pasienter.
I dag avdekkes prostatakreft gjennom en rektalundersøkelse hos legen, og en blodprøve som heter PSA. Etter at det har blitt mer vanlig for menn å ta denne blodprøven, har antallet nye tilfeller med prostatakreft steget kraftig. Nå er antallet nye tilfeller cirka 5200 hvert år.
Når flere testes for noe mange naturlig har som en del av en aldringsprosess, må det neste medisinske steget etter blodprøven gjennomføres oftere også, slik at legene får et større klinisk bilde av alvorligheten.
I dag er dette å ta en MR som gir et detaljert bilde av prostatakreftkjertelen og omgivende vev.
- Les også: Halvparten av menn over 60 har prostatakreft: Nytt kunstig intelligent verktøy kan hjelpe legene
Vil senke terskelen for enkel screening
Forsker Sebastian Krossa ved NTNU har vært sentral i arbeidet med studien. Han mener det er en kjent problemstilling at mange menn ignorerer sykdom, og at terskelen for en rektalundersøkelse er høy.
– PSA‑testen som tas med en blodprøve i dag, er et riktig og viktig skritt for å senke denne terskelen. Likevel er det dessverre fortsatt ressurskrevende å finne ut hvem som trenger intensiv hjelp. Målet med forskningen vår er å legge grunnlaget for at det på en enkel måte skal kunne gå an å screene hvem som har aggressiv kreft, for eksempel gjennom blod – eller sædprøve, sier Krossa.
Forsker Sebastian Krossa ved NTNU mener at det er en kjent problemstilling at mange menn ignorerer sykdom, og utsetter å gjennomføre undersøkelser. Målet med forskningen er å legge grunnlaget for at det på sikt kan bli lettere å screene for hvem som har aggressiv prostatakreft. Foto: Anne Sliper Midling / NTNU
Tessem fremhever at å hindre overbehandling er et like viktig mål som å avdekke de som virkelig trenger behandling.
– Vi vet at behandlingen for prostata gir mange pasienter sterkt redusert livskvalitet med betydelige bivirkninger som inkontinens, ereksjonssvikt og depresjon. Noen pasienter trenger intensiv behandling av sykdommen, men dette er ikke alltid nødvendig. Mange overbehandles og får unødvendige plager på grunn av dette, sier Tessem.
Presisering:
May-Britt Tessem og hennes team jobber med grunnforskning. Det vil si helt grunnleggende og fundamentale prosesser i mennesket. Forskningen er drevet frem for å oppdage helt nye kjennetegn og sammenhenger knyttet til kreft.
De nye funnene er en viktig brikke i et stort puslespill som frem i tid kan resultere i nye og mer praktiske gjennombrudd.
Kunnskap oppnådd gjennom grunnforskning, er den viktigste kilden til store gjennombrudd i medisinsk behandling.
I studien har forskere brukt romlig oppløste multi-omics-teknologier med en kombinasjon av transkriptomikk, metabolomikk og histopatologi for å kartlegge tumor-mikromiljøet hos pasienter med aggressiv prostatakreft. Multi-omics-teknologier gjør det mulig å få en tredimensjonal oversikt over vevet og hva dette består av. Tessem ble tildelt et høythengende European Research (ERC) Starting Grant for sin forskning på prostatakreft.
Kilde:
Krossa, S., Andersen, M.K., Sandholm, E.M. et al. Spatial multi-omics identifies aggressive prostate cancer signatures highlighting pro-inflammatory chemokine activity in the tumor microenvironment. Nat Commun 16, 10160 (2025). https://doi.org/10.1038/s41467-025-65161-9
