Gamle regler fungerer ikke for reindriften
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.
Hvordan påvirker bruksreglene den samiske reindriften? Og hva er nå egentlig «bærekraft» i forbindelse med reindrift?
En ny forskningsartikkel tar for seg hvordan bruksreglene for reindrift påvirker reindriftssamenes selvstyre og klimatilpasning. (Se faktaboks.)
Bruksregler for reindrift
- Reindriftsrett er en samlebetegnelse på en rekke ulike bruksrettigheter. Den gir blant annet rett til beite, og rett til flyttelei og anlegg som er nødvendig i forbindelse med utøvelse av reindrift.
- Videre gir den reindriftsutøvere rett til å høste av naturen gjennom jakt og fiske, samt rett til brensel og trevirke. Reindriftsutøvere har også utstrakt rett til motorferdsel i utmark i forbindelse med reindriftsutøvelse.
- Disse rettighetene, som er en forutsetning for samisk reindrift, er nærmere regulert i reindriftsloven kapittel 3.
– Bruksreglene skulle være et verktøy for reindriftssamene for å oppnå en bærekraftig reindrift og selvstyre for reindriften, der de selv skulle forvalte landet og bruken av landet, sier Anna-Laila Danielsen, stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Men bruksreglene skaper utfordringer for den samiske reindriften, særlig i møte med klimaendringer og utbygging, siden reglene ikke er åpne nok for å kunne gjøre tilpasninger.
Danielsen er selv vokst opp med reindrift, og har personlig erfaring med hvordan bruksreglene påvirker driften. Hun står bak den nye artikkelen sammen med seniorforsker Sara Heidenreich og professor Robert Næss fra samme institutt.
Flere reindriftssamer opplever at reglene ikke har den fleksibiliteten de trenger for å møte endringer. Foto: Privat
Myndighetene kan gripe inn
Bruksreglene ble introdusert under revideringen av reindriftsloven i 2007. For at reglene skulle passe reindriftssamiske praksiser og gi reindriftssamene selvstyre, var intensjonen at reindriftssamene skulle utvikle reglene for sine egne sïjter, (Se faktaboks.)
Sïjte/Siida
- "Sïjte" er et sørsamisk ord for den tradisjonelle driftsgruppen i samisk reindrift, der en gruppe reineiere samarbeider om å samle og drifte rein i felles flokker.
- På nordsamisk heter det «siida».
Men de tilpassede reglene måtte godkjennes av myndighetene før de kunne settes i verk.
– Statsforvalteren fikk fullmakt til å gå inn og redigere bruksreglene om myndighetene mente det var nødvendig, sier Danielsen.
Denne fullmakten er generelt ikke videre populær blant dem som driver med reindrift.
– Reglene er utfordrende siden statsforvalteren ikke sitter på den praktiske reindriftssamiske kunnskapen. De kan dermed utvikle bruksregler som ikke er i tråd med reindriftssamenes forståelser av reinene, praksiser og områder, sier Danielsen.
Lite fleksible regler
Forskerne konkluderer med at den reindriftssamiske «bærekraften» handler om dyrevelferd. Foto: Privat
Bruksreglene blir også brukt av statsforvalterne som en kilde til reindriftssamisk kunnskap.
Men flere reindriftssamer opplever at de ikke har den fleksibiliteten de trenger for å møte endringer, som klimaendringene. Tilpasningsstrategier til dagens endringer ble ikke skrevet ned i 2007, siden landet og klimaet så annerledes ut den gangen. De kan bli straffet i form av sanksjoner om de ikke følger reglene. Reindriftssamene opplever at siden de var med på å utvikle egne bruksregler, møter de seg selv i døra, ved at bruksreglene blir brukt mot dem.
Gemini har tidligere skrevet om hvordan klimaendringer har endret reindriften.
- Les også: Klimaendringer gir problemer for reinen
Enten for detaljerte eller for romslige bruksregler
Generelt støter reindriftssamene på enten det ene eller det andre av disse to problemene, alt etter om de har for detaljerte eller for lite detaljerte bruksregler:
- Under utviklingen av bruksreglene valgte noen reindriftssamer å skrive detaljerte regler for å verne seg mot utbygging. Disse har støtt på store utfordringer i møte med klimaendringene, fordi de detaljerte bruksreglene ikke er fleksible nok.
- Men andre reindriftssamer valgte å ikke skrive detaljerte bruksregler for å beholde fleksibiliteten isteden. Disse har nå til gjengjeld mistet mye land til utbygginger.
Så hva er nå «bærekraft»?
Myndighetene og reindriftssamene har heller ikke den samme forståelsen av bærekraft, mener forskeren.
– Myndighetene ser på bærekraftig reindrift som en industri som skal produsere kjøtt. Driften må være lønnsom og skape penger, sier Danielsen.
Under arbeidet har hun snakket med flere reindriftssamer.
– Våre reindriftssamiske informanter brukte ikke begrepet «bærekraft» eksplisitt. Men informantene forteller om deres forhold til reinene, hvordan møtet med endringer påvirker reinene deres og hvor langt de er villige til å strekke seg både økonomisk, i arbeidsmengde og gjennom å ta seg fram i utrygge forhold for at reinen skal ha det bra. Vi konkluderer dermed med at den reindriftssamiske «bærekraften» handler om dyrevelferd. Våre informanter er rett og slett villige til å gå konkurs om det er nødvendig for at de kan være sammen med reinene sine og gi dyrene ett godt liv, sier Danielsen.
Uegnet til å løse konflikter
I det reindriftssamiske samfunnet, som i alle andre samfunn, oppstår det også uenigheter, men hvorfor disse uenighetene dukker opp har statsforvalterne og reindriftssamene forskjellige meninger om.
Anna-Laila Danielsen. Foto: Jåvva Danielsen
– Blant reindriftssamene oppstår det også ofte interne konflikter. Men hvorfor disse konfliktene oppstår har statsforvalterne og reindriftssamene ulike meninger om, sier Danielsen.
Statsforvalterne hevder at siden land går tapt, posisjonerer reindriftssamene seg, noe som skaper konflikter. De hevder altså at reindriftssamene tar fra hverandre
Reindriftssamene hevder derimot at ytre utfordringer som utbygging, klimaendringene og lovverk, som bruksreglene, presser reindriften.
– Samtidig hevder flere at statsforvaltningen forskjellsbehandler reindriftssamene. Forskjellsbehandling fører til at noen får hjelp mens andre må klare seg selv når de møter ytre utfordringer, sier Danielsen.
Bruksreglene har altså ikke blitt endret stort siden de ble utviklet for 15-20 år siden.
Flere reindriftssamer hevder at revideringen av reindriftsloven i 2007 og bruksreglene har gitt reindriftssamene en skakkjørt forvaltning uten noen verktøy. De har blitt fratatt sikkerhetsnettet der de kunne hjelpe hverandre. Isteden er de låst til bruksreglene som ikke er åpne nok til at reindriften kan tilpasse seg endringer. Dermed blir ytre konflikter og endringer flyttet inn til den samiske reindriften.
– Enklere sagt er bruksreglene og et selvstyre som mangler verktøy, et grunnlag for å «la bikkjene slåss», sier Danielsen.
Referanse:
Danielsen, A.-L., Heidenreich, S., & Næss, R. (2025). Bærekraftig reindrift? Bruksreglenes påvirkning på reindriftssamenes selvstyre og klimatilpasning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 66(3), 1–18. https://doi.org/10.18261/tfs.66.3.1
