Fiskeoppdrett minst skadelig for havbunnen i nord
Miljøforholdene på havbunnen rundt oppdrettsanlegg blir stort sett bedre dess lengre nord du kommer i Norge.
En ny undersøkelse av miljøforholdene rundt oppdrettsanlegg viser en forbausende trend.
Oransje prikker viser plasseringen av lakseoppdrettsanlegg. Kakediagrammene viser miljøtilstanden på fylkesnivå, klassifisert etter B-undersøkelsen i 2020. Illustrasjon: Chun-Deng Wang, Yngvar Olsen, NTNU
Forskerne har sett på hvor godt fôret blir utnyttet, hvor mye næringsavfall oppdrettet slipper ut og hvordan livet på havbunnen endrer seg.
– Resultatene våre viser en betydelig geografisk variasjon i både fôrutnyttelse og næringsutslipp. Effektiviteten øker jevnt over fra sør til nord i Norge, sier Chun-Deng Wang ved Institutt for biologi ved NTNU.
Han utførte undersøkelsene som en del av arbeidet med doktorgraden.
– Disse forskjellene i effektivitet og miljøkostnader kan legge til rette for en gradvis forskyvning av oppdrettsvirksomhet mot nord, sier han.
- Les også: En fôrrevolusjon må til i Lakse-Norge
To typer undersøkelser av havbunnen
Norge har innført et regelverk for miljøovervåking av hvordan bunnen påvirkes av akvakultur. Disse er kjent som B- og C-undersøkelse.
- B-undersøkelsen bruker enklere biologiske og kjemiske variabler. Prøvene tas hyppig nærmere merdene enn 30 meter.
- C-undersøkelsen er en mer omfattende undersøkelse som utføres fra 30 til 500 meter unna merdene.
Chun-Deng Wang brukte offisielle norske overvåkingsdata for å sammenligne forholdene i ulike deler av landet. Veileder var Yngvar Olsen fra Trondhjem biologiske stasjon i Ilsvika.
Hvorfor bedre for havbunnen i nord?
Og det er altså nord som kommer best ut av det i denne undersøkelsen. Antakelig er dette tett knyttet opp mot blant annet temperatur i vannet og andre fysiske faktorer i omgivelsene.
– Bunnforholdene blir sterkt påvirket av fôrutnyttelse, vanndybde, biomassetetthet og lengden på produksjonssyklusen, sier Chun-Deng Wang.
Sesongvariasjoner spiller også en rolle.
– Høyere fôrinntak om sommeren og høsten ser ut til å gi en tydeligere påvirkning av miljøet.
Årlig produksjon av norsk lakseoppdrett i merder i de sørlige, midtre og nordlige regionene fra 2005 til 2022. Regionene er definert slik: Den nordlige regionen omfatter Troms og Finnmark samt Nordland, den midtre regionen omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal, og den sørlige regionen omfatter Vestland samt Rogaland og Agder. Data fra Fiskeridirektoratet. Illustrasjon: Chun-Deng Wang, NTNU
Gode nyheter for mer miljøvennlig havbruk
Havbruksnæringen har vokst raskt de siste tiårene, men miljøeffekten er omdiskutert. På den ene siden kan oppdrett minske trykket på ville fiskebestander. På den andre siden er det flere problemer knyttet til faktorer som rømt fisk, forurensning, lite bærekraftig anskaffelse av fôr med mer.
Men denne undersøkelsen gir gode nyheter. Funnene viser at økosystemene på havbunnen kan komme seg raskt, særlig når skader blir oppdaget tidlig.
Det er også tydelig at C-undersøkelsen, som altså er mer omfattende, er effektiv til å fange opp selv små forskjeller i hvordan akvakulturen påvirker havbunnen.
– Samlet sett antyder forskningen at både B- og C-undersøkelsene til sammen er en kostnadseffektiv og pålitelig totrinnsmetode for å oppdage tidlige tegn på skader i miljøet sånn at vi kan sette i gang tiltak i tide, sier Chun-Deng Wang.
Metoden kan også brukes til å lage en modell som viser belastningen som organiske utslipp har på bunnøkosystemer. Det kan bidra til å planlegge en mer bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Referanser:
I. Wang CD., & Olsen Y. (2023). Quantifying Regional Feed Utilization, Production and Nutrient Waste Emission of Norwegian Salmon Cage Aquaculture. AEI 15:231-249. https://doi.org/10.3354/aei00463
II. Wang CD., & Olsen Y. (2024). Monitoring Regional benthic environment of Norwegian Salmon Cage Farms. AEI 16:71-90.
https://doi.org/10.3354/aei00474
III. Wang CD., & Olsen Y. (2025). Data-Driven Assessment of Nutrient Flows and Benthic Environmental Impacts of Norwegian Salmon Cage Aquaculture. Norwegian Research Information Repository.

