Pepper kan krydre undervisningen
Når norskundervisningen er på sitt kjedeligste, eller kjemioppgavene er umulig å fatte, så kan hjelpen være en 121 centimeter høy robot som triller rundt mellom studenter og elever.
Pepper kom til verden i Japan for 11 år siden. Det er en avansert sosial robot som først og fremst er designet som en personlig assistent. Den kalles en humanoid robot, altså laget for å leve med mennesker.
Testet stemmen til lærere
Den har mikrofoner som fanger opp menneskenes toneleie. Hvordan Pepper oppfatter lyden i klasserommet fra læreren som er til stede, eller om det er fjernundervisning, er nå målt. Og om det er stemmen til kvinnelige eller mannlige lærer som er lettest å forstå for roboten.
Varianter av Pepper er testet ut blant annet på sykehjem, mens skolerobot AV1 er formet som et hode med øyne som følger med på undervisningen i klasserommet. Eleven som sitter syk hjemme, kan styre roboten og se gjennom en app på mobilen.
Frigjør tid for læreren
En studie viser at Pepper kan styrke undervisningen, slik at læringsutbyttet for elever og studenter blir bedre. I klasserommet kan den frigjøre tid for læreren, som da kan bruke tid på elever som trenger mere oppfølging. Er det digital undervisning, altså at læreren ikke er i klasserommet, kan Pepper være den lokale læringsassistenten som skaper stemning og nærhet.
Ved hjelp av mikrofoner og høyttalere lager Pepper samtaler. Glatte ledd gjør at den inntar positurer. Nettbrettet på brystet samler og viser informasjon, som bilder, tekst og videoer.
– Selv om elever og studenter allerede i dag kan få umiddelbare tilbakemeldinger fra annen teknologi når de løser oppgaver, oppleves responsen fra Pepper som mer personlige og dermed bedre. Årsaken er at robotene ligner litt på oss mennesker.
Det sier førsteamanuensis Akshara Pande ved Laboratorium for læringsteknologi ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU i Gjøvik.
- Les også: Barn mener roboter kan være til god hjelp for eldre – men ikke for deres egne besteforeldre
Dialekter er utfordrende
Hun og professor Deepti Mishra er opptatt av å rydde av vegen hindre, hvis Pepper skal bli assistenten i klasserommet. For norske klasserom er sjeldent stille. Dialekter kan også være utfordrende, og unge og lærer kan snakke med ulik tydelighet. En løsning her er å vise lærernes tale i skriftlig tekstform på Peppers nettbrett. Dette kan skje gjennom integrering av tekst-til-tale-verktøyet Whisper med Pepper.

Pepper tar opp og lagrer all lyd. Det betyr at studentene kan lytte til forelesningsopptak sammen med taleutskrift. Dette kan være nyttig når eleven har lesevansker eller redusert hørsel. På bildet masterstudenter i Laboratorium for læringsteknologi ved NTNU Gjøvik. Foto: Geir Mogen, NTNU
Undervisning kan foregå ved at læreren er til stede i klasserommet, eller ved fjerneundervisning. Foredrag kan også skje via videoopptak. Talegjenkjenningssystemet til Pepper ble derfor testet i to moduser, online og offline.
Fire lærere i 30-årene ble valgt ut til å teste Peppers evne til talegjenkjenning.

Professor Deepti Mishra ved Laboratorium for læringsteknologi ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU i Gjøvik. (Foto: Privat)
– Vi valgte denne aldersgruppen i dette første eksperimentet fordi unge og eldre mennesker kan være vanskeligere å forstå, sier Akshara Pande.
Offline og online
Alle lærerne leste samme tekst. I online-modus var deltakeren på et eksternt sted og koblet til via nettet. I offline-modus var deltakeren og roboten plassert ved siden av hverandre.
Videre undersøkte de om kjønn spiller en viktig rolle i taleforståelse i online og offline moduser. De valgte derfor to kvinner og to menn.
Svaret var at de ikke fant større forskjell mellom lydkvaliteten fanget av en robot i offline- eller online-moduser av undervisning. Mannsstemmer er noe bedre egnet for offline-modus enn online-modus, mens det er liten forskjell mellom de to modusene for kvinnestemmer.
Les også: Denne roboten trener seg opp i en virtuell verden
Nyttig hvis svak hørsel
– Vi mener Pepper kan være et effektivt hjelpemiddel for både i online- og offline-undervisning. Læreren får fleksibilitet til å holde forelesninger eksternt så lenge en robot som utdanningsassistent er til stede i klasserommet. Hvis læreren foretrekker å være til stede personlig, kan gjesteforelesere delta eksternt, sier Deepti Mishra.

Førsteamanuensis Akshara Pande ved Laboratorium for læringsteknologi ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU i Gjøvik. Foto: Privat
Videre vil det ikke være nødvendig for lærere å gjenta sine utsagn, siden Pepper tar opp og lagrer all lyd. Det betyr at studentene kan få støtte fra roboten når de ønsker det, da de kan lytte til forelesningsopptak sammen med taleutskrift. Dette kan være nyttig også når eleven har lesevansker eller redusert hørsel.
Trenger mer trening
Roboter som Pepper er generelt ikke klare til bruk i for eksempel klasserommet. Etter at de er produsert, må de programmeres for dette.
– Vi jobber derfor med blant annet taleforståelse og gjenkjenning av ansikt og handlinger, sier Deepti Mishra.
Målet til Pande og Mishra er å gjøre læring morsommere. Med litt mer arbeid og testing i laboratoriet mener de at Pepper og lignende roboter vil fungere i samspill med mennesker.
Referanse
Pande, A., & Mishra, D. (2024). Humanoid robot as an educational assistant – insights of speech recognition for online and offline mode of teaching. Behaviour & Information Technology, 44(5), 975–992. https://doi.org/10.1080/0144929X.2024.2344726