Stressa foreldre øker risikoen for selvskading hos ungdommer
Hver tiende norske ungdom har drevet med bevisst selvskading uten et ønske om å dø av det.
Kortversjonen
- Ny forskning fra NTNU viser at risikoen for at ungdommer skader seg selv øker dersom barna opplever at foreldrene kjefter, er negative eller fiendtlige ovenfor barnet fra tidlig alder.
- Det er fem ganger så mange jenter som skader seg selv sammenlignet med gutter. I de færreste tilfellene er foreldrene kjent med at ungdommene skader seg selv.
- Forskerne understreker viktigheten av at foreldre tidlig blir bevisste eget stress og negativitet, og hvordan dette påvirker barnet og relasjonen til barnet.
– Den vanligste formen for selvskading er kutting, sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU.
Han har i samarbeid med Tove Wichstrøm, universitetslektor ved NTNU og spesialsykepleier i psykiatri, nettopp publisert en ny studie selvskading.
Studien viser at risikoen for at ungdommer skader seg selv øker dersom barna opplever at foreldrene kjefter, er negative eller fiendtlige ovenfor barnet fra tidlig alder.
Med selvskading menes at man bevisst skader seg selv uten et ønske om å dø av det.
Kutting, dunking og brennmerking
Studien viser også at det er fem ganger så mange jenter som skader seg selv sammenlignet med gutter. I de færreste tilfellene er foreldrene kjent med at ungdommene skader seg selv.
Selvskading i form av kutting kan innebære å rispe seg selv med en skarp gjenstand eller å skjære seg i huden med en kniv.
– Dunking er også en form for selvskading, sier Lars Wichstrøm.
Dunking innebærer å slå hodet sitt i for eksempel et bord. En annen vanlig form for selvskading er å brennmerke seg selv med en sigarettglo eller et stearinlys.
– Selvskading er et forsøk på å mestre en uutholdelig situasjon. Det kjennes lettere ut å ha det fysisk vondt enn å ha det smertefullt inne i seg selv. Selvskading er et tegn på en dyp fortvilelse, sier Tove Wichstrøm.
– Hvis man fanger opp at ungdommen i huset skader seg selv er det viktig å ikke bli sint og kjefte, men heller være nysgjerrig og undrende om hva som fører til at ungdommen har det fælt, sier Tove Wichstrøm, universitetslektor ved NTNU og spesialsykepleier i psykiatri. Foto: Anne Sliper Midling/NTNU
Ble intervjuet med dukker
I studien fulgte forskerne 759 barn fra de var fire år til ungdomstid. Da barna var seks år gamle ble de spurt om hvordan de opplevde samspillet med foreldrene sine.
For å intervjue så små barn ble det brukt en metode som er utviklet ved University of California, Berkely. Intervjueren bruker hånd-dukker for å spille frem ulike situasjoner som barnet kan kjenne seg igjen i eller ikke.
En dukke kan for eksempel si «Mammaen min er ofte sint på meg», mens den andre sier «Mammaen min er nesten aldri sint på meg, hva med din mamma?» eller «Pappaen min kjefter på meg når han er sint» og den andre sier «Pappen min kjefter ikke på meg når han er sint. Hva med din pappa?». Det ble i intervjuet spurt om et visst antall slike situasjoner, og svarene ble skåret etter hvor enige barna var med den ene eller andre dukken.
For å intervjue seks år gamle barn ble det brukt en metode utviklet ved University of California, Berkely. Intervjueren bruker hånd-dukker for å spille frem ulike situasjoner som barnet kan kjenne seg igjen i eller ikke. Foto: University of California.
De samme barna ble intervjuet med en annen og mer alderstilpasset intervjumetode da de var 12, 14 og 16 år gamle.
Studien viser at hver tiende ungdom hadde drevet med bevisst selvskading uten et ønske om å dø av det, mens tre prosent hadde så vedvarende og hyppig selvskading at det tilfredsstilte kriteriene for selvskadingslidelse.
Foreldrene ble også intervjuet både da barnet var seks år gammel og som ungdom.
Les mer om selvskading her hos Helse-Norge.
Ble spurt om stress i foreldrerollen
– Vi vet ikke om det var noe spesielt som skjedde da barna var seks år gamle, eller om det barna fortalte om i intervjuet var en samhandlingsstil som har vedvart også i tiden etterpå, sier Tove Wichstrøm.
Forskerne fant at barn som beskrev foreldrene som negative og fiendtlige, hadde økt risiko for å drive med selvskading i ungdomsårene.
– Det er viktig å huske at dette er barnas oppfattelse av foreldrene, og ikke nødvendigvis hva som har skjedd, understreker Lars Wichstrøm.
Forskerne fant også at barn som hadde foreldre som selv rapporterte om stress i foreldrerollen, hadde økt risiko for å drive med selvskading i ungdomstiden.
Studien undersøkte ikke generelt stress hos foreldrene, men stress i foreldrerollen.
– Det kan handle om stress i forhold til mangel på tid, mange nye oppgaver, at barnets behov går utover parforholdet, at barnet ikke bekrefter vedkommende som foreldre eller at det er vanskelig å få god kontakt med barnet. Noen synes også at det er stressende å rydde opp leker eller andre praktiske gjøremål, sier Lars Wichstrøm.
Mener at selvskading ikke fantes før i stort omfang
Begge forskerne understreker viktigheten av at foreldre tidlig blir bevisste eget stress og negativitet, og hvordan dette påvirker barnet og relasjonen til barnet.
– Som voksen blir man så klart mindre til stede når man er fanget i sitt eget stress, og man klarer dårligere å speile andre når man er oppkavet eller sliten. Hvis man fanger opp at ungdommen i huset skader seg selv er det viktig å ikke bli sint og kjefte, men heller være nysgjerrig og undrende om hva som fører til at ungdommen har det fælt, sier Tove Wichstrøm.
En av ti norske ungdommer skader seg selv, og kutting er den vanligste formen for selvskading. Kutting kan innebære å rispe seg i huden eller å skjære seg med for eksempel et barberblad. Foto: NTB Scanpix
Lars Wichstrøm mener at selvskading som løsning på indre smerte er noe relativt nytt, og at det er noe som ungdommer lærer av hverandre gjennom for eksempel sosiale medier eller blogger. En studie fra Universitetet i Oslo viser at selvskading hos unge økte fra fire prosent i 2002 til 16 prosent i 2017.
– Jeg tror ganske sterkt at dette ikke fantes for mange tiår siden. Den gangen tenkte man ikke på at det å kutte seg var noe som kunne avlaste vanskelige følelser. Før selvskading ble beskrevet på nett eller i populærkulturen så var det ikke noe man nødvendigvis kom på, sier Wichstrøm.
Han mener at det er viktig at voksne formidler at når ungdom har det fælt så går det an å løse smerten gjennom å snakke sammen, ta et skritt tilbake fra det som er vanskelig og bli kjent med hvordan man kan regulere følelser på ulike måter.
Trenger du noen å snakke med?
•Mental Helses Hjelpetelefon Telefon 116 123 (hele døgnet)
•Kirkens SOS Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
Referanser:
Wichstrøm T, Wichstrøm L. Childhood Predictors of Nonsuicidal Self-Injury in Adolescence: A Birth Cohort Study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2024 Nov;63(11):1114-1122. doi: 10.1016/j.jaac.2023.12.013. Epub 2024 Feb 27. PMID: 38423281.
Anita J Tørmoen, Martin Myhre, Fredrik A Walby, Berit Grøholt, Ingeborg Rossow, Change in prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents, European Journal of Public Health, Volume 30, Issue 4, August 2020, Pages 688–692, https://doi.org/10.1093/eurpub/ckaa042
