Hvor mye isolasjon bør vi bruke når klimaet endrer seg?

Hvor tykt er det gunstig å isolere når energien stadig blir grønnere og klimaet varmere? Det har et forskerteam fra SINTEF, NTNU og Danmarks Tekniske Universitet regnet på. Konklusjonen er ganske klar:

­­­ – Nå som krav til tykkelsen på isolasjon i nybygg etter hvert har blitt ganske stor, har produksjonen av isolasjon et stort klimafotavtrykk. Når energien samtidig er i ferd med å bli grønnere og klimaet varmere, vil dette føre til at det ikke nødvendigvis lønner seg å isolere så tykt som mulig fremover. Det slår SINTEF-forsker Jørn Emil Gaarder fast.

Det totale fotavtrykket teller mest

I forskningsprosjektet Klima 2050 har et forskerteam regnet på hvilken isolasjonstykkelse som er optimal med tanke på byggets totale klimafotavtrykk.

– Men, det er ikke så lett å gi et entydig svar, for det kommer an på flere faktorer. Blant annet hvor grønn energien til oppvarming er, sier Gaarder.

I Norge er den allerede ganske grønn, og det forsterkes av at stadig flere bruker lokalprodusert strøm fra solceller.

– Vi brukte statistikk for energibruk i norske boliger fra 2019 og et standard hus fra Norgeshus på 130 kvadratmeter som utgangspunkt for våre beregninger. Dette året var rundt ti prosent av strømmen importert fra EU, som fremdeles har mange kullkraftverk. Disse blir nå bygd ned og erstattet med vind og solkraft. Og i løpet av noen tiår skal energien bli grønn også der, så det må vi også ta i betraktning. Husenes levetid er jo på mange tiår, forteller Gaarder.

Anbefaler tykk isolasjon – enn så lenge

Et annet aspekt er klimaendringer. Derfor sammenlignet forskerne et historisk klima i perioden 1961 til 1990 med et framtidsklima for 2071 til 2100.

– Om vi benytter glassull til å varmeisolere, vil den optimale isolasjonstykkelsen i framtidsscenariet være fem til ti centimeter tynnere enn i det historiske scenariet. Klimaet i Norge er veldig kaldt, så selv med et ekstremt utslippsscenario fant vi at den mest fornuftige veggtykkelsen for huset var i området 25 til 30 centimeter i år 2070, sier Gaarder.

Less is more, passer stadig bedre også med tanke på varmeisolasjon, viser ny forskning. Illustrasjonsfoto: iStock/ brizmaker VIS MER

Siden energioverskuddet vårt kan eksporteres til Europa vil det kalde klimaet her i landet kreve at vi bygger med så tykk isolasjon som mulig enn så lenge. Dersom energiforsyningen i Europa blir like grønn som i Norge så er konklusjonen en annen, ifølge forskningen.

Byggematerialenes fotavtrykk må også med

SINTEF-forskeren mener at byggenæringen har hatt et altfor ensidig fokus på å redusere energibruken.

– Nå som energien blir gradvis grønnere og klimaet varmere, er det også viktig å se på materialbruken. Utslippene til produksjon av byggematerialer får stadig større innvirkning på byggets totale klimafotavtrykk etter hvert som energien blir grønnere, sier Gaarder.

Han mener det må en endring til i byggereglene.

– Byggteknisk forskrift revideres rundt hvert femte år. Og de siste tjue årene har redusert energiforbruk vært i fokus. For hver revisjon har kravene til isolasjon blitt strengere, uten at det er tatt hensyn materialenes utslipp.

Dette er nå endret:  I siste revisjon er det tatt inn krav om å utarbeide klimagassregnskap fra materialer for bolig og yrkesbygg. Men foreløpig er det ikke fastsatt noen krav til hvor mye utslipp som skal bli tillatt. Den delen av regnskapet bør være mer i fokus i framtida, ifølge forskleren.

Et komplisert regnestykke

Gaarder jobber nå med et doktorgradsprosjekt som skal se på usikkerheter når man bruker framtidsscenarier.

– Det er viktig å kunne konkludere på rett grunnlag. Derfor trenger vi å utvikle metoder som synliggjør usikkerhetene, sier han.

Eksempler på en slik usikkerhet kan være foretrukken innetemperatur, klimaendringer, framtidige utslipp til produksjon av materialer og strømbruk.

– Det er så mange faktorer som har mye usikkerhet rundt seg. Vi får aldri et svar med to streker under når det jobbes med regnestykker opp til hundre år fram i tid. Derfor er det viktig å være klar over antagelsene som ligger til grunn og hva som skjer om de endres.