Satser stort på digitalt forsvar og beredskap
Det europeiske forsvarsfondet har bevilget norske aktører 450 millioner kroner. Det åpner for økt satsing på cybersikkerhet ved NTNU i Gjøvik.
Midlene fra Det europeiske forsvarsfondet (EDF) er øremerket prosjekter som bidrar til å styrke forsvarssamarbeidet mellom europeiske land. Potten er nå fordelt, og Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Gjøvik skal delta i to av de tre cybersikkerhetsprosjektene det gis støtte til.
Prioritert satsingsområde
Sammen med land, vann, luft og rom regnes i dag digital-sfæren som det femte krigføringsområdet. Arbeidet med å fremme kunnskap og bevissthet om digitalt forsvar og beredskap har derfor blitt en prioritert satsing de siste årene.
Det gjenspeiles i årets tildelinger fra EDF, der nærmere 820 millioner kroner gikk til cybersikkerhet. Det er nesten en dobling fra i fjor.
Dette er prosjektene NTNU skal delta i
FACT er bevilget 315 millioner kroner og er ledet av Kongsberg Defence & Aerospace AS.
Formålet med prosjektet er å styrke Europas kapasitet for testing av fysisk utstyr i cyber range-sammenheng. Det gjøres blant annet ved å utvikle avanserte testområder knyttet sammen i en felleseuropeisk infrastruktur. Målet er å forbedre cybersikkerheten, øke ytelsen og redusere risiko og kostnader sammenlignet med individuelle testmiljøer.
NEWSROOM sikrer seg 117 millioner kroner. Prosjektet tar sikte på å utvikle verktøy og samle kunnskap som kan forbedre den digitale sikkerhetsforståelsen. Digital sikkerhetsforståelse handler om å ha kunnskap og bevissthet om sikkerhetsspørsmål og -utfordringer knyttet til digitale systemer, nettverk og data.
Instituttleder Nils Kalstad ved NTNU i Gjøvik. Foto: Anders Gimmestad Gule / NTNU
Løsningene prosjektet resulterer i vil bli testet i realistiske simuleringer i cyber rangeEn cyber range er en fysisk arena som gir brukere og systemer muligheten til å bryne seg på simulerte dataangrep under kontrollerte forhold, ikke ulikt et militært øvingsfelt.-sammenheng, og militært personell vil få opplæring i bruken av dem.
Begge prosjektene har en tidsramme på tre år.
Instituttleder Nils Kalstad ved NTNU i Gjøvik er godt fornøyd med tildelingen:
– Det sier først og fremst noe om relevansen av arbeidet vi har lagt ned de siste årene. Det forteller oss også at den nødvendige kompetansen og infrastrukturen til å delta i viktige europeiske forsvarssamarbeid er på plass.
God norsk uttelling
I alt 19 norske forsknings- og utviklingsprosjekter er bevilget støtte. Og i år er første gang to norsk-ledete konsortier har vunnet fram.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram roser i den forbindelse norske forskningsmiljøer og forskningsindustri i en pressemelding til NTB.
– Me veit at satsing på forsking og utvikling no vil vera avgjerande for langsiktig norsk forsvarsevne. Krigen i Ukraina har vist oss kor viktig innovasjon er i møte med ein større motstandar. Dette resultatet vil utvilsamt auka innovasjonstakta i norsk forsvarsretta forsking og utvikling, sier forsvarsministeren.
