Morsmelkerstatninger. BIldet viser en mor som gir melk til en baby.
Mange morsmelkerstatninger lover mye. Flere hevder at de bidrar til å utvikle hjernen, øker immuniteten og fremmer barnas vekst og utvikling. Men bevisene er ofte dårlige. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Morsmelkerstatninger lover for mye

Mange morsmelkerstatninger gir seg ut for å være sunne på flere måter. Men bevisene er ofte syltynne. Firmaene styrer oftest forskningen selv.

Mange morsmelkerstatninger lover mye. Flere produkter hevder blant annet at de bidrar til å utvikle hjernen, øker immuniteten og fremmer barnas vekst og utvikling.

Nå har en forskergruppe ledet av folk ved Imperial College London sett på om det er noe hold i disse løftene. Artikkelen er nylig publisert i BMJ.

– De fleste påstandene om helse og ernæring for morsmelkerstatninger ser ut til å ha lite eller ingen bevis, heter det fra forskergruppen.

Påstander rundt slike erstatninger er kontroversielle. De kan gi et inntrykk av at morsmelkerstatninger er vel så gode som morsmelk, og kanskje endatil bedre, uten at det finnes noe vitenskapelig grunnlag for det.

I Norge ammer svært mange

Forskerne undersøkte produkter fra 15 land med forskjellige sosiale og økonomiske forhold. Også norske data er med. Så hvordan står det til i ammelandet Norge?

Morsmelkerstatninger. Bildet viser en mor som ser på en baby med en flaske.

Norge har strenge regler for markedsføring av morsmelkerstatning. Men også her kan det bli bedre. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Her til lands er det tradisjon for å amme spedbarn lenge. Fire av fem spedbarn i Norge får fortsatt morsmelk når de er seks måneder gamle, og bare to prosent får aldri morsmelk.

– Gode sosiale ordninger og lang foreldrepermisjon bidrar til at mange mødre i Norge ammer, sier førsteamanuensis Melanie Rae Simpson ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Simpson har bidratt med data til den nye undersøkelsen. Hun er glad for de sosiale ordningene.

– Strenge regler for markedsføring av morsmelkerstatning betyr at reklamer ikke påvirker hvor lenge kvinner i Norge ammer, sier en fornøyd førsteamanuensis Simpson.

Samtidig har vi morsmelkerstatninger som lover mye også.

Norske påstander kanskje ikke så gale, men kan bli bedre

– En forholdsvis høy andel av produktene som er tilgjengelig i Norge, har også en eller flere påstander om at de er gunstige for helsa, sier Simpson.

Men det betyr ikke nødvendigvis at det står så ille til i Norge likevel.

– Med så mange som ammer, har vi ikke like mange ulike typer morsmelkerstatninger i våre dagligvarebutikker sammenlignet med noen av de andre landene i studien, sier hun.

Det betyr at en forholdsvis høy andel av produktene i Norge er de som selges på apoteket.

– Disse er i utgangspunktet laget for barn med spesielle behov, påpeker Simpson.

Dette er altså produkter som ofte har påstander knyttet nettopp til de spesielle behovene til barna, men ikke bestandig.

Norge har tydelig lovgivning som skal forhindre at udokumenterte påstander brukes i forbindelse med morsmelkerstatninger. Likevel var dokumentasjonen preget av de samme utfordringene rundt åpenhet, uavhengighet fra industri og vitenskapelig kvalitet som forskergruppen så på tvers av de øvrige landene.

608 av 757 kom med påstander

Forskergruppen undersøkte hjemmesidene til de ulike firmaene som lager erstatninger. De så også på innpakningen til produktene og sjekket alle påstandene om helse og ernæring opp mot dokumentasjonen.

Forskergruppen fant 41 ulike ingredienser som disse påstandene var knyttet til, men flere firmaer markedsfører også produktene sine uten å vise til bestemte ingredienser.

Gruppen testet hele 757 produkter. 608 av dem var fulgt av minst én av i alt 31 ulike påstander rundt ernæring og helse.

Industrien styrer forskningen selv

Kun 161 av de 608 refererte til vitenskapelige undersøkelser for å støtte opp om påstandene. Men bare et fåtall, rundt 14 prosent av undersøkelsene, var såkalte kliniske undersøkelser utført på mennesker.

Av disse igjen fant forskerne at 90 prosent hadde en stor risiko for at forskningen var forutinntatt. Dette enten fordi de hadde fått penger av industrien eller simpelthen var utført av industrien selv.

Mye av den såkalte «forskningen» består i anmeldelser, synsing og andre former for undersøkelser som ikke oppfyller høye nok kvalitetskrav, som forskning på andre arter enn mennesker.

I gjennomsnitt kom produktene med to påstander. Men aggressiviteten i markedsføringen varierer stort, fra én påstand i snitt i Australia til hele fire påstander i USA.

Etterlyser strengere regler

Forskergruppen ønsker seg strengere regler, og det raskt. Dette for å beskytte brukerne bedre, og for å unngå at den aggressive markedsføringen gir uønskede konsekvenser for helsa til barna.

Forskerne får støtte fra professor Nigel Rollins fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Han mener at selvreguleringen, der industrien selv i stor grad tar hånd om forskningen på effektene, åpenbart ikke er god nok. Derfor bør regulerende myndigheter i de ulike landene se på om det er nødvendig å foreta seg noe for å bedre forholdene.

Produkter fra Norge, Australia, Canada, Tyskland, India, Italia, Japan, Nigeria, Pakistan, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Spania, Storbritannia og USA var med.

Referanse: Cheung K Y, Petrou L, Helfer B, Porubayeva E, Dolgikh E, Ali S et al. Health and nutrition claims for infant formula: international cross sectional survey BMJ 2023; 380 :e071075 doi:10.1136/bmj-2022-071075