Slik klarte forskere å halvere klimaavtrykket til en seng
Forskere regnet på det totale fotavtrykket til en seng. Så fant de ut at det var mulig å halvere det.
– Vi har avdekket den totale miljøbelastningen ved å se på hele sengas livsløp. Fra man tar opp materialene, produserer senga til den forbrennes. Deretter har vi sett på hva vi kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket, forteller SINTEF-forsker Mathias Irgens, som begynte å jobbe med prosjektet WondRest da han skrev en masteroppgave for to år siden.
Forskerne målte miljøfotavtrykket ved å foreta en livssyklusanalyse, såkalt LCA (Life Cycle Assessment), som er en metode for å vurdere total miljøbelastning fra et produkt eller en prosess, gjennom alle deler av livsløpet.
– Til å gjøre LCA-analysen brukte vi analyseverktøyet Simapro. Det er en programvare man blant annet kan bruke til å vurdere miljøeffekter av valg man tar i en produktutviklingsprosess. Det skaffet oss en oversikt over total miljøpåvirkning knyttet til sengas ulike livsfaser, forteller Irgens.
Forsker Mathias Irgens i SINTEF presenterer resultatene fra livsløpsanalysen på konferansen «Fremtidens søvn» i Åndalsnes. Foto: SINTEF
Fra vugge til grav
Livssyklusanalysen viste at kontinentalsengas totale miljøfotavtrykk var på 610 kilo CO2-ekvivalenter. Dette inkluderte produksjon av senga, bytte av overmadrass en gang i løpet av levetiden og forbrenning av senga som restavfall ved endt levetid.
– Vi har regnet på hvordan vi kan få til en sirkulær forretningsmodell som er økonomisk lønnsom for alle involverte parter.
– For å sette dette litt i perspektiv, så tilsvarer det én flyreise tur/retur Oslo – Nice for to personer, eller halvannet års innkjøp av klær og sko til en gjennomsnittlig nordmann, forteller Irgens.
Forskerne så deretter på hvilke endringer som kunne gjøres i designet av senga, samt hvordan man kan forlenge sengas levetid og endre dens siste fase.
Så på ulike “livsløp”
– I dag brennes hele senga, men vi jobber med muligheter for å både gjenbruke og resirkulere alle materialene, forteller Irgens, som har brukt mye tid på å sette opp scenarier og regne på hva som lønner seg.
– Vi så på hvilken effekt det ville ha om man for eksempel kutter ut en del stål, øker andel resirkulert tekstil og endrer ulike komponenter og deler av senga, sier SINTEF-forskeren.
Forskerteamet, som er fra både SINTEF og NTNU, foreslår også å forlenge sengas levetid ved å blant annet innføre vedlikeholdsordninger som gjør at man kan bytte enkelte deler ved behov.
– Ved å innføre denne typen konsepter som forlenger levetiden og endre til mer miljøvennlige materialer, samt finne en måte å designe på som gjør det enkelt å resirkulere sengas ulike komponenter ved endt levetid, klarer vi å halvere miljøfotavtrykket, konstaterer Irgens.
Litt av teamet i arbeid. Fv: Trond Svendsen fra Måndalen Trevare, Håkon Stokke Sæther fra Recticel, Hege Rønning fra J.O. Moen Miljø AS og Lars Stenerud fra Wonderland. Foto: Eller Elin Herjehagen
Nå er prosjektet inne i siste fase, som består av å lage en prototype med nye materialer og nytt design.
– Den vil totalt sett inneholde mindre og mer miljøvennlige materialer. Samtidig vil den være robust for lang levetid, og ikke minst beholde den samme komforten som tidligere – noe som har vært et viktig kriterium fra starten av prosjektet.
Wonderland har allerede tatt i bruk en del resirkulert plast og økt andelen resirkulerte tekstiler med 40 prosent. Samtidig som forskerne har jobbet med miljøperspektivet har de vært bevisste på at man fortsatt skal kunne tjene penger på å produsere senga.
– Vi har regnet på hvordan vi kan få til en sirkulær forretningsmodell som er økonomisk lønnsom for alle involverte parter, sier Irgens.
Prosjektet ferdigstilles våren 2023.
– Da skal vi ha satt opp en prototype som gjør Wonderland klare til å møte markedet med en sirkulær forretningsmodell basert på de resultatene som har kommet frem gjennom prosjektet, avslutter SINTEF-forskeren.
