Den uløste gåten om barns dårlige tenner
Mange barn får tenner som nesten ramler fra hverandre på grunn av svak emalje. Nå har forskere sjekket om mangel på vitamin D under svangerskapet kan være skurken.
Tannemalje er kroppens hardeste stoff, men noen barn får tannemalje som er langt fra hard nok.
En studie i Nature viser at det kan være hele en av seks barn globalt som rammes.
Det oppdages ofte når melketennene felles, og voksentennene titter frem.
Den svake emaljen kan vises som hvite og gulbrune flekker på jeksler og fortenner. Hos andre kan tennene være delvis brune, med ruglete overflate. Noen er ekstra hardt rammet, og får svak emalje på mange tenner.
Selv etter mange år med forskning vet man ikke hvorfor noen barn får emaljefeil.
Noen ganger er emaljen så svak at det brekkes biter av tennene bare ved å tygge normal mat. Hos andre kan emaljen flake av bit for bit.
Mange utvikler tannlegeskrekk
Barnet får smerter i tennene. Det gjør vondt å spise, vondt å pusse tennene og det gjør vondt å få dem undersøkt. En dårlig sirkel kan lett være i gang.
Mange av barna utvikler tannlegeskrekk i tillegg. Smertene med tannpuss fører ofte til at problemet vokser videre slik at tannråte og karies oppstår fordi det samler seg belegg som man ikke får pusset bort.
Både foreldre, og noen ganger tannlegen, kan tenke at problemene startet med at barnet slurvet med tannpussen. Spist for mye godteri?
Men nei, det stemmer ikke.
De dårlige tennene skyldes at selve dannelsen av emalje har blitt forstyrret.
Slik ser en jeksel som er hardt rammet ut. Dette er en helt ny voksentann hos et barn. Jekselen vokser opp gulbrun. Det har allerede falt av to biter som vises som to krater til venstre på krona. En frisk tann uten emaljefeil ved siden av som er helt hvit. Foto: Anne Skaare, UiO
Dannelsen av emalje er en komplisert prosess som foregår over mange år, og begynner i fosterlivet.
Sterk emalje har masse mineraler i seg. Oppimot 99 prosent. Svak emalje har lite mineraler i seg, og mer vann og protein.
Må trekke voksenjeksler i ung alder
– Det er rett og slett komplisert å finne behandling for disse barna. Fyllingene fester seg dårligere, og faller ofte ut. Enkelte barn må i ung alder trekke voksenjeksler fordi tennene er i så dårlig forfatning, sier Torunn Børsting, doktorgradsstipendiat ved NTNU og prosjektkoordinator hos Kompetansenteret Tannhelse Midt.
Som om ikke dette er nok, så er tennene vanskelig å bedøve i tillegg. En allerede smertefull tann kan dermed bli svært smertefull å behandle.
Tenner med emaljefeil tåler lite tryggetrykk. Her er selve krona fortsatt hel, men jekselen er gulbrun. Det betyr at den har for få mineraler i seg, og er svakere enn friske tenner. Foto: Anne Skaare, UiO
En forsker fra Kings College i London uttaler at disse barna er ti ganger mer hos tannlegen enn andre barn.
Mulige årsaker
Så hva skal man gjøre? Hvorfor skjer dette? Hvilke forebyggende råd kan gis?
Dette er noen av de mulige sammenhengene som forskere i Norge og andre deler av verden har pløyd seg gjennom for å prøve å forstå hvorfor utviklingen har blitt forstyrret:
- Vanskelig fødsel med for eksempel oksygenmangel eller keisersnitt.
- Infeksjon i tidlige leveår hos barnet.
- Bruk av antibiotika i tidlige leveår hos barnet.
- Stress eller sykdom hos mor under svangerskapet.
- Mangel på vitamin D hos mor under svangerskapet.
- Lav fødselsvekt eller for tidlig født
- Miljøgifter forstyrrer utviklingen
- Genetiske faktorer
Sykdom i de første leveårene har i flere studier vist sammenheng med emaljefeil.
Men.
Likevel er det mange med emaljefeil som ikke var mye syke, mens noen ofte var syke uten å få emaljefeil.
Tallene for hvor mange som rammes svinger også veldig, alt fra to til 40 prosent. Enkelte har en oppfatning om at tilstanden er vanligere nå enn tidligere, men det er også usikkert.
Emaljefeilen ble først definert i 2001. De fleste studiene er utført etter dette.
Tidligere fikk mange barn hull i seksårsjekslene, og man oppdaget kanskje ikke så lett at det egentlig var en emaljefeil.
– Vi vet rett og slett ikke helt årsaken til denne emaljefeilen. Det er utrolig frustrerende fordi vi kan ikke gå ut med noen forebyggende råd, sier Børsting.
Undersøkte 176 gravide
Det finnes flere studier som har undersøkt sammenhengen mellom vitamin D og emaljefeil. Stipendiat Torunn Børsting ved NTNU utførte en studie over flere år, men ettersom noen av mødrene trakk seg underveis, kan det ikke fastslås statistisk at vitamin D under svangerskapet er skurken. Foto: NTNU
Hun publiserte nylig en studie hvor hun sjekket om mangel på vitamin D hos mor under svangerskapet kan være en årsak.
Vitamin D spiller en viktig rolle for opptak av kalsium og fosfat i både tenner og ben.
Studien ble gjennomført over syv år. Først ble 176 gravide undersøkt to ganger i løpet av svangerskapet for å sjekke nivå av vitamin D. Etter syv år ble barna kalt inn for å sjekke tennene. De var mellom syv og ni år da tannhelseundersøkelsene var gjennomført.
Hovedteorien til Børsting var at dersom barna ble født med lavt nivå av vitamin D, kan det være vanskeligere å øke nivået nok etter fødsel, sammenlignet med barn som starter livet med et høyt nok nivå av vitamin D.
Studien viste at 32 prosent av barna hadde minst en seksårsjeksel med emaljefeil. Det ble også funnet en sammenheng mellom mødrene som hadde lavt nivå av vitamin D i svangerskapet, og emaljefeil hos barn.
Fremdeles en gåte
Men.
Ni av mødrene trakk seg fra den andre målingen med vitamin D under svangerskapet, Det var mange nok til at man på statistisk vis ikke kan fastslå en sammenheng.
– Frustrasjonen fortsetter, sier Børsting.
Det finnes flere studier som har undersøkt sammenhengen mellom vitamin D og emaljefeil. I en studie fra Danmark ble gravide gitt tilskudd med vitamin D under svangerskapet, og det var klart færre barn med emaljefeil.
Men.
En studie fra Nederland hvor man undersøkte vitamin D hos mor under svangerskapet, men ikke ga tilskudd, viste ikke en sammenheng mellom vitamin D og emaljefeil.
Gåten fortsetter. Konklusjonen lar vente på seg. Det er bare å rykke tilbake til start, søke midler og forske mer.
For ordens skyld, diagnosen heter molar incisor hypomineralization, forkortet MIH. For at denne diagnosen skal settes må minst en seksårsjeksel være rammet, ofte sammen med en eller flere fortenner.
Kilder:
Børsting, T., Schuller, A., van Dommelen, P. et al. Maternal vitamin D status in pregnancy and molar incisor hypomineralisation and hypomineralised second primary molars in the offspring at 7–9 years of age: a longitudinal study. Eur Arch Paediatr Dent 23, 557–566 (2022). https://doi.org/10.1007/s40368-022-00712-y
Almuallem, Z., Busuttil-Naudi, A. Molar incisor hypomineralisation (MIH) – an overview. Br Dent J 225, 601–609 (2018). https://doi.org/10.1038/sj.bdj.2018.81
, , , , . Etiology of molar incisor hypomineralization – A systematic review. Community Dent Oral Epidemiol 2016; 44: 342– 353. © 2016 John Wiley & Sons A/S. Published by John Wiley & Sons Ltd.
