Forskning tyder på at små barn ikke får medvirke nok i sine egne saker i barnevernet. Selv om ansatte i barnevernet er klar over det, er det ikke god nok kunnskap om verktøy og metoder som finnes for god kommunikasjon og samarbeid med de yngste. Foto: Shutterstock/NTB

Hvordan kan barnevernet samarbeide bedre med de yngste?

Små barn blir ikke godt nok lyttet til og inkludert i sine egne saker i barnevernet. Det skal et europeisk utviklingsprosjekt gjøre noe med.

FNs barnekonvensjon, Grunnloven og Barnevernloven slår alle fast at barn har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder dem. Ansatte i barnevernet har også plikt til å samarbeide med barn og foreldre om hjelp så langt det er mulig.

Likevel tyder forskning på at små barn ikke får medvirke nok i sine egne saker i barnevernet, og barnevernet legger ikke godt nok til rette for at selv små barn får delta som samarbeidspartnere om hjelp.

Selv om de som jobber i barnevernet er klar over problemstillingen, er det ikke god nok kunnskap om verktøy og metoder som finnes for god kommunikasjon og samarbeid med de yngste.

Det gjør at for mange barn blir stående på utsiden av sin egen sak, uten at de forstår bakgrunnen for beslutninger som fattes.

Nå skal et europeisk utviklingsprosjekt dele erfaringer på tvers av landegrenser og lage løsninger som kan gjøre barnevernet i stand til å møte og inkludere de yngste barna på en bedre måte.

Medvirkning er en rettighet

I barnevernloven heter det at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.

Det at barnet skal bli lyttet til, og at barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet, er i tråd med både Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjons artikkel 12. Hverken grunnlovsbestemmelsen eller barnekonvensjonens artikkel opererer med fastsatt aldersgrense for barnets medvirkningsrett.  

Medvirkningen skal ivaretas i alle faser av barnevernets saksbehandling og oppfølging av barnet, og barnevernet må sikre at medvirkningen skjer i trygge rammer for barnet.  

Likevel antyder det som finnes av forskning på barns medvirkning at det fortsatt er en vei å gå – særlig når det gjelder de yngste.

Barnevernet trenger mer kunnskap om hvordan samhandlingen og kommunikasjonen kan finne sted på en måte som sikrer at også små barns perspektiver blir sett og hørt.

Utfordringen er den samme også i andre land.

Inger Sofie Dahlø Husby. Forsker på barnevern

Førsteamanuensis Inger Sofie Dahlø Husby ved NTNU

Må kommunisere på andre måter

– Vi kan ikke forvente at en toåring eller en femåring setter seg ned ved et bord sammen med en fremmed saksbehandler som kommer på hjemmebesøk. Vi må finne barnevennlige tilnærmingsmåter. Den ansvarlige voksne må kommunisere med barnet på en begripelig måte, forklarer Inger Sofie Dahlø Husby, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU.

– I kommunikasjonen med de minste barna må det brukes lek, kroppsspråk, tegning og andre typer redskaper – og tid. Hvis de yngste barna skal få medvirke, må saksbehandlerne og andre voksne bli kjent med barnet, og legge til rette for at barnet får formidle hvordan det har det og hva som er barnets behov – i rammer og situasjoner som oppleves som trygge, sier Randi Juul. Også hun er førsteamanuensis ved samme institutt.

De jobber begge med den norske delen av utviklingsprosjektet PANDA, som har fått midler gjennom Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Randi Juul. Forsker på barnevern

Førsteamanuensis Randi Juul ved NTNU

Samarbeidsprosjektet, som har deltakere fra fire land i Europa, har som mål å finne løsninger som kan sikre at barn under 12 år får medvirke i sine saker i barnevernet.

I den norske delen av prosjektet deltar også Trondheim kommune og barneverntjenesten i kommunene Ålesund og Fjord, samt Forandringsfabrikken, som henter inn og formidler barn og unges erfaringer med hvordan hjelpesystemene oppleves – med mål om å gjøre systemene bedre.

Skal lære av andre

– Gjennom dette prosjektet skal vi finne fram til verktøy og tilnærminger som kan gjøre det lettere for barnevernet å samhandle med barna, sier Inger Sofie Dahlø Husby.

Hun viser til at det finnes gode eksempler fra blant annet barnehager på hvordan det kan tilrettelegges for involvering og samarbeid med små barn. En viktig del av prosjektet handler derfor om opplæring av sosialarbeidere og andre som møter barna i barnevernet.

Gjennom prosjektet utveksles det også erfaringer mellom ulike land. De norske prosjektdeltakerne har allerede presentert Trondheim kommunes ferske oppvekststrategi, Stein, Saks, Papir for deltakerne fra Belgia, Nord-Irland og Spania.

PANDA-prosjektet startet opp høsten 2020 og varer i tre år.