Vikingfilm med verdenspremiere på Youtube

Trusler og kamprop på norrønt språk blander seg med lyden av sverd som møter sverd, og sverd som møter kropp. Vikingfilmen «Trace» relanseres nå i en ny versjon.

I sin masteroppgave i filmproduksjon ved NTNU laget Markus Dahlslett for noen år siden vikingfilmen «Trace». Filmen hadde premiere på Kosmorama internasjonale filmfestival i 2016 og er vist på flere filmfestivaler hvor den har fått god respons.

Nå er Dahlslett og teamet bak filmen klar med en ny versjon av filmen som lanseres på Youtube.

– Vi har i den siste tiden jobbet med en ny og forbedret versjon. Filmen er blitt oppdatert med nye opptak, remastret lyd, høyere oppløsning og ny musikk. Vi er nå klare for offentlig lansering på Youtube, og dermed gi filmen en etterlengtet online verdenspremiere! sier Markus Dahlslett.

Internasjonalt er vikingene og vikingperioden populært stoff, noe som synes gjennom ulike TV-serier lagt til vikingtiden

Snakker vikingenes språk

Markus Dahlslett har vært opptatt av å skape autentisitet i filmen og gjenskape perioden på en troverdig måte. Derfor har han blant annet latt karakterene snakke norrønt, eller gammelnorsk, som var vikingenes språk.

– Jeg ville at skildringene skulle være så autentiske som mulig, ikke bare når det gjelder rekvisitter, men også språk. Jeg tror at tidsånden fra vikingtiden blir mer troverdig og levende når aktørene snakker det språket som vikingene faktisk snakket, og at følelsen av å dra tilbake i tid blir sterkere, sier han.

Vil du lære norrøne gloser? Her er en kjapp introduksjon.

Troverdig tidsbilde

I masteroppgaven beskrev han hvordan et av de viktigste virkemidlene for å fange tidsånden fra en tidligere epoke på film er produksjonsdesign. Det omfatter kostymedesign, rekvisittvalg, spesialeffekter, filmsettbygging, locationvalg, lyssetting og bruken av makeup/sminke.

Her kan du lese hele masteroppgaven «Et spor av fortiden».

Markus Dahlslett fortsetter å dykke ned i tematikken vikingtiden på film og har nettopp avsluttet oppdrag som prosjektkoordinator på den nye dokumentarserien om Olav Haraldsson på NRK av Kristofer Hivju og Gry Molvær. 

Han underviser også elever på utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon ved Charottenlund videregående skole. 

Saken fortsetter under bildet.

Bilde av vikinger som slåss.

Ladehirden er en organisasjon i Trondheim for folk som har scenekamp som hobby og lidenskap. De har levert skuespillere og kampkunnskap til filmens kampscener. Foto: Torbjørn Buvarp

Gjenskaper fortiden med digitale effekter

Ett av virkemidlene var mattepainting. Dette brukte filmskaperen blant annet for å skape en vikingelandsby. Konseptkunstneren Stian Dahlslett bidro med mattepaintingen som ble utført i Photoshop.

Utgangspunktet var et landskapsbilde fra Lofoten. Fotografier av hytter, småhus, jordgammer og båter fra ulike folkemuseum i Europa ble satt inn i landskapsbildet for å skape en tidsriktig landsby. Røyk fra piper og dis fra havet ble animert inn, og gjennom digital zoombevegelse og grain (filmkorning), framstår landsbyen som om den var filmet.

– En fordel med å bruke mattepainting, er at man også har full kontroll over lyssetting, værforhold og hvordan helheten skal se ut, sier Dahlslett.

Tatoverte vikinger

Et annet grep som Dahlslett har gjort, er å gi vikingene tatoveringer. Dette er ikke blitt brukt i vikingfilmer i særlig grad tidligere, men Dahlslett har historisk belegg for at vikinger sannsynligvis brukte tatoveringer.

– Den arabiske krønikeren og forfatteren Ahmad ibn Fadland beskriver vikinger fra Skandinavia han møtte på sine reiser i Russland i år 992, som tatoverte helt ut til fingerspissene, forteller Dahlslett.

– Ellers har man funnet ulike levninger av tatoverte mennesker fra tidligere epoker som beviser at det å tatovere seg er en svært gammel europeisk tradisjon som oppsto lenge før vikingtiden. Det viser for eksempel den 5000 år gamle østerrikske Ötzi som ble funnet nedfrosset i Alpene. Julius Caesars beskriver i sin bok V «Gallerkrigen» at pikterne fra det nordlige Skottland også hadde tatoveringer, sier Dahlslett.

Kampen om en bedre fremtid

Historiens hovedperson er Baldr, en viking som har samlet viten fra fjerne land og imperier. Han tar med seg kunnskap innen sjøfart, kartografi, medisin, språk og ingeniørkunst hjem til Skandinavia for å hjelpe folket sitt med å skape en bedre fremtid.

– Vikingene som dro ut og oppdaget verden, lærte nødvendigvis mye. De opplevde en annen kultur, og noen jobbet i lange perioder som leiesoldater i Bysants for østromerske keisere, sier Dahlslett.

Tilbake i hjemlandet møter Baldr vikingen Gorm og hans klan som frykter det ukjente og vil utslette kunnskapens bærere. Kampen står om overlevelse og håpet om en bedre fremtid. Kampen mellom Baldr og Gorm avstedkommer heftige kampscener.

Líða skaltú ok deyja!