Sånn blir du god til å være uenig

Du kjenner deg kanskje igjen. Du er med i ei gruppe der alle tilsynelatende er mer eller mindre enige hele tida. Du er kanskje uenig, men vil helst ikke si fra, og de andre gjør det jo ikke heller.

Møtene deres domineres av noen få, eller kanskje bare én person. Resten nikker og smiler til lederen, i hvert fall til du får dem på tomannshånd. Da viser det seg at du ikke var alene om å ha usagte innsigelser.

– Å si fra er i utgangspunktet vanskelig. Folk i grupper har gjerne en tendens eller vilje til å innrette seg etter de andre, noen bestemte andre eller en veldig markant leder. Noen ganger blir dette såpass sterkt at det blir til en frykt for å skille seg ut, sier Frode Heldal, førsteamanuensis i teknologiledelse ved NTNU Handelshøyskolen.

Men du tenker kanskje at det ikke er nødvendig å si fra heller? For sånn går tida i gruppa di, og det fungerer jo på et vis.

Møter domineres ofte av noen få, eller kanskje bare én person. Det er ikke alltid enkelt å vise at du er uenig. Foto: Shutterstock, NTB scanpix VIS MER

At det fungerer kan ødelegge

– Vi skal ha respekt for ting som fungerer, men noen ganger kan det i seg selv være det som ødelegger, sier Heldal. – Det kan være helt fint så lenge virkeligheten holder seg stabil. Men det gjør den jo ikke alltid, påpeker han.

Behovet for ubehagelige og utfordrende spørsmål varierer også avhengig av oppgave. Spiller du fotball er behovet et annet enn hvis du skal lage en strategiplan, mener Heldal.

Av og til kan også uklarhet og misforståelser gjøre at små uenigheter utvikler seg og blir tilsynelatende store og uhåndterlige. I koronatider med mange digitale møter, er det enda vanskeligere å fange opp kroppsspråk og uenighet enn ellers. Da er det spesielt viktig å si fra tidlig.

Ulike arbeidsplasser kan også ha ulik kultur. Noen steder er uttalt uenighet helt naturlig og blir sett på som nødvendig for å få et godt resultat. Andre steder kan uenighet oppfattes som respektløst og kanskje til og med illojalt overfor en kollega, leder eller bedrift.

Men skal gruppa di finne de beste løsningene, spesielt når virkeligheten endrer seg, kan det være avgjørende at dere har en kultur for å si fra når dere er uenige.

Skal gruppa di finne de beste løsningene, spesielt når virkeligheten endrer seg, kan det være avgjørende at dere har en kultur for å si fra når dere er uenige.

Fungerer til noe uventet skjer

Heldal er del av prosjektet Operativ Ledelse ved NTNU. I en artikkel i Team Performance Management så han og kolleger på samarbeidet mellom norske og koreanske arbeidere. Disse jobbet greit sammen i det daglige, selv om de ikke forsto hverandre.

I koronatider med mange digitale møter, er det enda vanskeligere å fange opp kroppsspråk og uenighet enn ellers. Da er det spesielt viktig å si fra tidlig. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix VIS MER

Han har oppsummert noen funn i en artikkel i SPGR Innovative Teams:

– Som regel gikk samarbeidet helt fint, bortsett fra når man var nødt til å oppdage og behandle feil eller uventete ting. Ettersom teamene da ikke hadde lært seg å forstå hverandre – rett og slett diskutere og reflektere sammen – ble slike situasjoner langt større, tidkrevende og kostnadskrevende enn de hadde trengt å være. Samarbeidsteknikkene, som normalt førte til at ting funket, bidro til å maskere at man egentlig ikke var så samkjørte allikevel, heter det i artikkelen.

Selvsagt er det fullt mulig å ha ei gruppe som fungerer sammen bare ved at dere jobber og står på hver for dere, og justerer underforstått arbeidet etter hverandre. Det er ikke nødvendig å være uenig alltid, og langvarige diskusjoner kan ofte oppfattes som kvelende for framdrift. Men når noe uventet oppstår, er det ofte behov for alternative forståelser.

– Dette innebærer at en som gruppe evner å utfordre den interne enigheten. Ofte kan dette handle mer om relasjoner i gruppa enn selve saken. Grupper som er vant til å være litt åpent uenige takler generelt sett endringer bedre enn grupper som har fokus på å være enige, sier Heldal.

• Les også: De lure tar seg en lur og andre lure pauser

Tren på å utfordre hverandre

Det går an å trene på å bli bedre til å være uenig. Grunnfjellet her er evnen til å utfordre, og å la seg utfordre.

Professor Endre Sjøvold ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU har kalt dette «konstruktiv konfrontasjon».

– Treningsbegrepet i denne sammenhengen er kanskje litt uvant. Men refleksjonene som ligger til grunn har med trening å gjøre, sier Heldal:

• Sett av en fast tid til trening.
• Vær disiplinert i gjennomføringen av treningen.
• Lag målsetninger.
• Tren heller litt og ofte enn mye og sjelden.
• Du blir god på det du gjør. Det betyr at hver gang du ikke gidder å si fra når du er uenig, blir du bedre på å la være. (Omsett trening til praksis).

– Det vi egentlig trener på når vi utfordrer hverandre, er å bli flinkere til å akseptere og anerkjenne uvanlige synspunkter, sier Heldal.

Det vi egentlig trener på når vi utfordrer hverandre, er å bli flinkere til å akseptere og anerkjenne uvanlige synspunkter.

Ti tips til trening

Først må dere bli enige om tid og sted for å øve på å være uenige. Dette kan gjerne være før eller etter møter dere allerede har. Heldal har satt opp en liste for hvordan dere kan trene.

– En slik liste er jo litt kvelende i seg selv – den er lang og omfattende. Men her er trikset å plukke ut noen få treningspunkter, kanskje helt ned i èn per trening. Tren godt på den til den sitter, sier Heldal.

Her er de ti treningspunktene. (Nærmere forklaring får du i faktaboksen nederst i saken.)

1. Spør etter atferd hos andre du ønsker mer av; ikke mindre av.

2. Når du får kritikk – lytt, ikke forsvar deg. Vis at du er takknemlig.

3. Ta beslutninger og anerkjenn andres beslutninger.

4. Utpek en person som utfordrer beslutninger som er tatt (djevelens advokat). Rullér på rollen.

5. Utfordre rutiner og vaner.

6. Våg å utfordre eksperten.

7. Spør hvorfor. Forlang forklaring.

8. Tren på å argumentere for andres synspunkter.

9. Vær ærlig og tydelig. Ikke pakk inn budskap. Men vær konstruktiv.

10. «Tråkk på tær».

Hvor dere begynner avhenger av teamets oppgave og dynamikken i gruppa nå.

• Les også: Ti råd for effektive møter på nett

Vent litt – «Tråkk på tær»?

– Spesielt det siste punktet, «Tråkk på tær», kan nok være vrient for enkelte og høres litt bakvendt ut for godt teamarbeid, sier Heldal.

Bakgrunnen er at veldig mange team har mye å gå på spesielt på dette punktet – folk i teamet er grunnleggende redd for å tråkke hverandre på tærne. Resultatet er teamarbeid på sparebluss.

– Det vanligste argumentet mot å trene er at folk ikke har tid. Men det er som regel ikke mye tid du behøver. En halv time hver uke vil hjelpe deg og teamet ditt langt på vei. Veldig gjerne i tilknytning til det daglige arbeidet, sier Heldal.

Husk at det endelige målet er at dere skal bli bedre til å jobbe sammen og få til de beste løsningene.

Kilder: Team Performance Management. Shared cognition in intercultural teams: collaborating without understanding each other. Frode Heldal, Endre Sjøvold, Kenneth Stålsett. https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/TPM-06-2019-0051/full/html

Men vi hadde det jo så bra! (Artikkel i Innovative Teams.) https://innovativeteams.no/2020/05/06/men-vi-hadde-det-jo-sa-bra/