Helsepersonell i smitteverndrakt inne hos pasient i isolat. Foto: Elling Finnanger Snøfugl, St. Olavs hospital

Hvordan takler de travleste covid-19?

Covid-19 har gitt en ekstra arbeidsbelastning for folk i samfunnskritiske yrker. Hvordan påvirker denne belastningen disse menneskene, og hvordan håndterer de det?

Arbeidstakere i ulike yrker har hatt det ekstra travelt etter at koronapandemien slo til. Det gjelder for eksempel ansatte i helsevesenet, kommune, politi, NAV og pleie- og omsorgsektoren, men også andre yrker.

Forskere ved NTNU vil undersøke hvordan høy arbeidsbelastning har påvirket mennesker i disse samfunnskritiske yrkene, og hvilke mestringsstrategier de har tatt i bruk for å greie seg best mulig gjennom en hektisk tid.

Torhild Anita Sørengaard. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU

Nyttig til senere

– Dette er viktig for at vi skal få kunnskap om belastingene som utsatte yrkesgrupper opplever i perioden under og etter covid-19-pandemien, sier Torhild Anita Sørengaard, stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Ulike strategier som kan redusere belastningene og forebygge negative senvirkninger er interessant, og kunnskapen kan komme til nytte senere, både under denne og i fremtidige krisesituasjoner.

– Det er spesielt viktig å ta vare på de menneskelige ressursene under covid-19 for å sikre velfungerende samfunnsfunksjoner både under og etter krisen, sier Sørengaard.

Hvordan folk reagerer på belastninger og stress er avhengig av både arbeidsmiljø og organisering på jobb og personlige egenskaper og strategier. Å vite mer om hva som letter presset kan brukes til å forebygge problemer senere.

Mange slags konsekvenser

– Dårlig søvn, stress og utbrenthet er utbredt hos arbeidstakere med svært høy arbeidsbelastning, og kan ha negative konsekvenser for helse og sikkerhet for personer i og utenfor organisasjonen, påpeker Sørengaard.

Psykologisk stress og mentale belastninger på jobb er forløpere for fremtidig sykefravær, og har en sammenheng med utbrenthet og søvnplager. Dette har altså både personlige, organisatoriske og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Datainnsamlingen starter i slutten av mai. Den pågår frem til våren 2022, med datainnsamling hver tredje måned. De første resultatene av forskningen er ventet til høsten.