Foreldre med for tidlig fødte vil ha mer informasjon

Det kan være traumatisk for foreldre å få et for tidlig født barn, eller et akutt kritisk, nyfødt barn.

Tilknytningen mellom barn og foreldre starter allerede ved fødselen, og mange faktorer kan påvirke den. Da er det viktig at foreldre og barn blir ivaretatt best mulig mens barnet er innlagt på nyfødtintensivavdelingen.

Inger Hilde Hagen ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Ålesund disputerte nylig med sin doktorgradsavhandling. Hun har utviklet et spørreskjema som skal kartlegge hvordan foreldre opplever å bli ivaretatt på avdelingen der barnet er innlagt.

Tilknytningen mellom barn og foreldre starter allerede ved fødselen, og mange faktorer kan påvirke den. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

Hagens spørreskjema “Neonatal Satisfaction Survey” (NSS-8) kan bidra til å måle kvaliteten i en nyfødtintensivavdeling sett fra pårørendes perspektiv, og er det første av sitt slag i Norge.

Også internasjonalt vekker skjemaet oppsikt. Det er det andre skjemaet i verden som er basert på Family-Centered Care-prinsippene.

Family-Centered Care er en metode for å integrere familien i omsorgen for barnet. Disse prinsippene, som blant annet handler om kommunikasjon mellom helsepersonell og foreldre, blir betraktet som den beste måten å tilrettelegge for tilknytningen mellom foreldre og barn på ved slike avdelinger. Det andre skjema er utviklet av nederlandske Jos Latour.

• Les også: Hjernen fungerer annerledes hos tidligfødte

Ytterligere tilrettelegging

568 foreldre svarte på undersøkelsen, fordelt på seks sykehus over hele landet. De fikk spørsmål om hvor tilfredse de var med omsorg og behandling, legene, besøk, informasjon, fasiliteter, egne bekymringer, utskriving og ivaretakelse av søsken.

Resultatet viser at 76 prosent av foreldrene var fornøyde med omsorgen og behandlingen. Foreldrene som var mest fornøyde opplevde at de ble møtt med respekt og empati av personalet, og at det var kontinuitet i omsorg og behandling. De som hadde en fast lege og faste sykepleiere var betraktelig mer fornøyde enn de som ikke hadde det.

Foreldrene var derimot mindre fornøyde med tilretteleggingen for søsken i avdelingen. Undersøkelsen viser også at helsepersonalet må bli bedre på informasjon, oppfølging, veiledning og opplæring av foreldrene, slik at de kan møte barnets behov.

Avgjørende med nettverk

Hagen har erfaring fra mange år som intensivsykepleier, og i jobben så hun at det var et behov for å tilrettelegge ytterligere for foreldre.

– Barnet har krav på å ha foreldrene boende hos seg i den perioden det er innlagt, og vi oppfordrer foreldrene til å være der døgnet rundt med barnet og ligge hud mot hud. Dette er svært viktig for tilknytningsprosessen. Ut fra mine resultater ser vi at foreldrene er urolige og bekymret, derfor blir det viktig at vi også har fokus på deres psykiske helse under oppholdet. Jeg har selv sett at det er viktig for foreldre å ha det bra, og nå bekrefter spørreskjemaet det samme.

De mest tilfredse foreldrene var de som opplevde å motta støtte fra venner og familie.

Inger Hilde Hagen. Foto: NTNU VIS MER

– Nettverk er veldig viktig. Derfor er det sentralt å sjekke om familien har et nettverk, og passe ekstra på dem som ikke har det. Jo mer tilfredse foreldrene er, dess bedre er de til å ta vare på barnet sitt. Og det å ha et godt nettverk fra før, bidrar til det, forklarer Hagen.

• Les også: Vis fingeren til en hjerneforsker

Nyttig verktøy

Hun beskriver skjemaet som et instrument til bruk i avdelingen for å finne ut hvordan pårørende opplever å bli ivaretatt. Ifølge Hagen er det ikke nødvendig å bruke hele skjemaet, men å velge de faktorene som avdelingen ønsker en forbedring av.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim og sykehusene i Levanger og i Ålesund vurderes det nå å ta i bruk skjemaet. Et forskerteam i Norge har allerede begynt å bruke skjemaet, og Inger Hilde Hagen har sendt skjemaet til universitet, forskergrupper og sykehus rundt i verden, deriblant Etiopia, Belgia og fem delstater i USA.