Bilde fra operasjonsstue
Det planlagte digitale løftet "én innbygger – én pasientjournal" blir møtt med store forventninger av mange. Men artikkelforfatteren har liten tro på at alt blir bra av seg selv på ikt-fronten i helsevesenet, bare et nytt digitalt system kommer. Illustrasjonsfoto: Thor Nielsen / SINTEF

Digitalisering alene hjelper lite i helsevesenet

Ved innføring av “én samlet journal”, bør helsevesenet lære av sin fortid. Den viser at digitalisering gir liten gevinst om ansatte ikke involveres nok.

En digital revolusjon trengs i helsevesenet. Dette ble senest påvist i et DN-oppslag 12. mars. Artikkelen avdekket at leger avbilder sykt eller skadd vev med sin private telefon når gode råd haster.

Avstanden mellom dagliglivets enkle og sektorens tungvinte IT-løsninger øker. I samme takt vokser frustrasjonen blant de ansatte. Men blir alt bra av seg selv, bare et nytt IT-system kommer?

Neppe. 

   Les også: Kronisk syke kan få hjelp i egen stue  

Truede gevinster

Mange har nå store forventninger til det planlagte digitale løftet “én innbygger – én journal”. Det nye journalregimet skal avskaffe dagens praksis der sykehusleger må forholde seg til gamle it-systemer og til ulike system for hver enkelt oppgave. Ja, noen i helsevesenet må ennå utveksle informasjon via telefaks! 

Midt-Norge blir norsk “los” på veien ut av dagens epoke. Her skal Helseplattformen – en nasjonal pilot for det nye journalsystemet – være operativ fra 2021 i flere sykehus og kommuner. Da vil ikke samme data bli registrert flere ganger lenger, som nå.

Og helsepersonell som trenger informasjon om pasienten, vil få den fra samme system, enten opplysningene stammer fra poliklinikk, røntgen eller sykehjem.

Nyvinningen åpner for bedre og mer effektiv behandling. Men gevinstene vil være truet, om produksjonsapparatet i helse-Norge ikke er godt forberedt eller ikke føler eierskap til nyordningen.

   Les også: Stille helserevolusjon i gang 

Lagt i en skuff

Som teknolog og helseforsker har jeg ved selvsyn sett eksempler som viser hvor viktig det er at ansatte involveres ved digitalisering i helsesektoren. 

Tidlig på 2000-tallet var Sintef med å utvikle et av verdens første system for tolking av 3D røntgenbilder via bredbåndsnett. I et pilotprosjekt vi deltok i, brukte sykehusleger nyvinningen til å følge opp pasienter som var operert for utposning på hovedpulsåren i buken.

Pasientene fikk møte til kontroll ved lokalsykehuset sitt. Via teknologien vår tolket de lokale legene røntgenbildene sammen med eksperter ved St. Olavs hospital, der pasientene var operert.

Resultatene ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. Prosjektet viste at store kostnader kunne spares ved at det ble mulig å overføre pasienter fra sengeavdeling på regionsykehus til poliklinisk oppfølging lokalt. Pluss at denne tidlige formen for avstandsoppfølging ville frigjøre plass ved universitetssykehus og slik gi mer effektiv bruk av ressursene i spesialisthelsetjenesten.

Den gangen var “brukermedvirkning” knapt et ord på norsk. Kun et lite knippe ildsjeler var involvert. Flertallet av helsemedarbeiderne på fagfeltet var ikke det. Resultat: Teknologien endte i en skuff, trass i den påviste nytteverdien.  

   Les også: Gi fastlegen tilgang på smartklokken

Nytteverdi som ledestjerne

På nært hold har jeg også sett at brukerinvolvering kan sikre at digitale løsninger med stor nytteverdi velges fremfor mindre hensiktsmessige varianter. Full av optimisme var jeg med på et teknologidrevet forskningsprosjekt viet digital teknologi som var blitt en suksess ved hjerneoperasjoner.

I prosjektet vårt ble den samme teknologien utprøvd på fjerning av farlige forkalkninger i hovedpulsåren i halsen.

Men legene som opererte, så at nyvinningen økte tidsforbruket uten å øke nytteverdien. Valget falt derfor på en enklere digital løsning som vi testet ut parallelt og som viste seg å ha stor nytte.   

   Les også: Helsedata kan bli det nye arvesølvet

Utprøving blant brukerne må til

Lærdommen av alt dette, er at utprøving blant brukerne, og påfølgende motivasjonskampanjer, må få stor vekt når det digitale sjumilssteget “én innbygger – én journal” nå skal tas i bruk for alvor.

Alle vet at endringen blir krevende. Helse Midt-Norge budsjetterer med en nedgang i aktiviteten på to prosent i startfasen. Skrekkscenariet er at de ansatte skal få langvarige problemer med å hente data ut av de nye journalene og med å registrere behandlingen korrekt.

Beste medisin mot slikt er å involvere et bredt utvalg av ansatte i innføringen av systemet.

Engasjement for digitale hjelpemidler som snur om på arbeidshverdagen, kommer når ansatte ser at nyvinningen spiller på samme lag som dem. Da må bruken være enkel, og gevinstene lette å se for brukeren.

Spares det på involveringsaktivitetene, er det lett å spare seg til fant.

   Les også: Avansert MR styrker hjerneforskning

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 26. april 2019 og gjengis her med DNs tillatelse.