En studie avdekker mangler i pasientinformasjonen og mulighetene for pasientmedvirkning. Dette er det viktig at helseforetakene følger opp, mener kronikkforfatterne. Illfoto: St. Olavs hospital

Pasienter erfarer mangler i informasjon og oppfølging etter hjerteinfarkt

Kronikk publisert 09.01.19


  • stipendiat NTNU


  • professor, NTNU


  • professor Mittuniversitetet, Sverige og forskningssjef Helse Nord-Trøndelag HF


  • professor Universitetet i Oslo


  • forsker Helse Møre og Romsdal

Hjerteinfarkt er en akutt og kritisk situasjon, og kan oppleves dramatisk for både pasient og pårørende. God informasjon betyr mye for hvordan pasienter og pårørende opplever sykdomsforløpet, hvordan de mestrer sykdommen og blir i stand til å forebygge nye hjerteinfarkt. En nylig publisert artikkel i Journal of Advanced Nursing gir kunnskap om pasienters erfaringer ved hjerteinfarkt.

Vanlig behandling ved hjerteinfarkt er utblokking av hjertets blodårer. Denne behandlingen er høyspesialisert og blir utført ved de største sykehusene. Dette medfører at over halvparten av pasientene i Norge blir overflyttet fra lokalsykehus til universitetssykehus i akuttfasen for behandling.

Oppfølgingen etter hjerteinfarkt er livslang medisinering, og for de aller fleste medfører et hjerteinfarkt omfattende livsstilsendringer. Dette krever at pasientene har kunnskap om hvordan man forebygger nye hjerteinfarkt og at de er motiverte til å ta ansvar for egen helse.

Mange opplevde sviktende koordinering og lite informasjon knyttet til hjemreisen.

Pasienterfaringer. I vår studie fant vi at pasientene opplevde informasjonen de fikk og medvirkningen i de forskjellige fasene av pasientforløpet ulikt. I akuttfasen opplevde de å være i trygge hender, men at de fikk lite informasjon om diagnosen og hva som skulle skje videre. Under selve behandlingen med utblokking av blodårer, fikk de presis og individuelt tilpasset informasjon om hjerteinfarktet og behandlingen. Informasjon og medvirkning i beslutninger knyttet til videre medisinering, livsstilsendringer og oppfølging ble til dels opplevd som mangelfull.

Mange opplevde sviktende koordinering og lite informasjon knyttet til hjemreisen. Praktiske problemer som mangel på klær, sko, penger og andre personlige eiendeler var belastende når pasientene måtte reise hjem med offentlige transportmidler. 

Verdifull rehabilitering. Hjerterehabilitering og oppfølging ved lokalsykehus etter utskriving ble beskrevet som verdifullt. Her fikk pasientene kunnskap og motivasjon til å gjennomføre nødvendige livsstilsendringer. De opplevde medvirkning og forstod betydningen av å ta personlig ansvar for å forebygge nye hjerteinfarkt.

Vi konkluderer med at bedre og mer individuelle planer for informasjon og medvirkning vil kunne styrke involveringen av både pasienter og pårørende i forløpet av et hjerteinfarkt.

Fellesskapet med både personalet og andre pasienter opplevdes helsefremmende og viktig for mestring av den nye livssituasjonen.

Behov for individuelle planer. Vi konkluderer med at bedre og mer individuelle planer for informasjon og medvirkning vil kunne styrke involveringen av både pasienter og pårørende i forløpet av et hjerteinfarkt. Det er ikke alle pasienter som får tilbud om eller har mulighet til å delta i hjerterehabiliteringen, og for disse pasientene er det avgjørende med spesifikk veiledning i bruk av medisiner og livsstilsendringer før de blir utskrevet fra sykehuset.

Forebygging. Norge er i verdenstoppen når det gjelder overlevelse etter hjerteinfarkt. Likevel ser vi at hver femte person som har hatt hjerteinfarkt får et nytt hjerteinfarkt i løpet av det neste året.

Det blir forsket aktivt på forebygging av hjerteinfarkt ved NTNU i Trondheim. Her har man nylig fått 50 millioner kroner til en nasjonal studie, NorEx, hvor hensikten er å undersøke effekten av trening og se om det forlenger livet etter hjerteinfarkt.

Fra før har vi kunnskap om at livsstilsendringer som økt fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold, røykeslutt og individuelt tilpasset medisinering reduserer risikoen for nye hjerteinfarkt betraktelig. Kunnskapen om hvordan man forebygger nye hjerteinfarkt bør komme alle pasientene til gode.

Vår studie avdekker mangler i pasientinformasjonen og mulighetene for pasientmedvirkning, og det er derfor viktig at dette blir fulgt opp i helseforetakene.