Mellomvalget i USA utfordrer Trumps makt
Resultat i mellomvalget i USA tirsdag kan få mye å si for resten av Trumps presidentperiode.
Mellomvalget i USA tirsdag handler om Kongressen, amerikanernes nasjonalforsamling. Kongressen består av to kamre, Senatet og Representantenes hus. Sammen utøver de to myndighet til lovgivning, beskatning og bevilgning. Vedtak er først gyldige når begge kamre står bak dem.
Presidenten kan imidlertid nedlegge veto mot vedtak i Kongressen. Da må i så fall begge kamre gjenta sin beslutning med to tredels flertall for at vedtaket skal bli gyldig.
– Hvis Demokratene og Republikanerne får flertall i hvert sitt kammer i Kongressen, står Trump overfor en stor utfordring, sier Torbjørn Lindstrøm Knutsen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Stemmeseddel for det amerikanske mellomvalget.
Hvem som er på valg
I Representantenes hus står alle 435 representanter på valg annet hvert år. Representasjonen i denne delen av Kongressen er basert på folketallet. California er landets mest folkerike delstat og har derfor den største delegasjonen med 53 representanter.
Sju delstater, Alaska, Delaware, Montana, Nord-Dakota, Sør-Dakota, Vermont og Wyoming, har bare én representant.
I Senatet er det annerledes. Der stiller alle de 50 delstatene likt, uavhengig av folketall. California med sine 40 millioner innbyggere og Wyoming med sine 579.000 har begge to senatorer hver.
Senatorene sitter i seks år, men der er ikke alle på valg samtidig. I år skal velgerne stemme over 35 av de 100 plassene i Senatet.
- Les også: Hvorfor lykkes populistene?
Demokratene vinner Huset
Det meste tyder på at Demokratene får et flertall i Representantenes hus, mens Republikanerne beholder flertallet i Senatet, mener både Torbjørn Lindstrøm Knutsen og Espen Moe, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
– For en drøy måned siden var det en realistisk mulighet for at Demokratene også tok over Senatet. Nå ser det ut som det skal veldig mye til. Skal vi tro meningsmålingene ser det ut til at det er Republikanerne som har mobilisert mest den siste måneden. Ifølge Nate Silver er det nå en sannsynlighetsovervekt for at Republikanerne i sum faktisk vinner et sete i Senatet, sier Espen Moe.
Noe av det som gjør det vanskeligere å ta over Senatet skyldes at det er veldig få republikanske senatorer på valg denne gangen; det er veldig få seter Demokratene faktisk kan vinne tilbake.
– Demokratene hadde nok håpet at det ble motsatt, for det er senatorene som kan blokkere for eksempel høyesterettsutnevnelser, sier Espen Moe. Striden omkring utnevnelsen av høyesterettsdommer Brett Kavanaugh er et ferskt eksempel på at Demokratene kunne blokkert for denne utnevnelsen hvis de hadde hatt flertallet i Senatet.
Russlandsforbindelser
En annen het potet i det amerikanske valget, er anklagene mot Trump om hans forbindelser til Russland under presidentvalgkampen.
– Representantenes hus har myndighet til å etterforske, og hvis Demokratene vinner Huset, er sjansene store for at de vil fortsette etterforskningen av Trumps russlandsforbindelser og av Trumps finanser, sier Torbjørn Lindstrøm Knutsen.
De to kamrene i Kongressen har altså myndighet på ulike viktige områder som influerer på presidentens myndighet.
- Les også: Hvordan prater populistene?
Splittelsen i amerikansk politikk kan bli dypere
Hvis Demokratene og Republikanerne får flertall i hvert sitt kammer i Kongressen, vil det være vanskelig for president Donald Trump å få gjennom initiativ som krever flertall i begge.
– Lovspørsmål må vedtas i begge kamre, og da blir det ekstremt mye vanskeligere å få noe lovforslag av størrelse vedtatt. Det gir definitivt Demokratene større evne til å blokkere, og det kan for eksempel gjøre det veldig mye vanskeligere å få vedtatt et statsbudsjett, sier Espen Moe.
Dersom Hus og Senat domineres av hvert sitt parti, kan den dype splittelsen i amerikansk politikk bli enda dypere i de neste to årene, understreker Torbjørn Knutsen.
Men i saker som presidenten ivrer for, kan han alltids regjere ved hjelp av executive orders. Alle presidentene i USA bruker executive orders.
Av og til er disse svært kontroversielle. I april for eksempel brukte president Trump executive order for å åpne mesteparten av kysten i USA, inkludert Polhavet rundt Alaska, for oljeboring.
