Gruppen skal blant annet se på hvordan vi og andre politiske partier påvirkes av populistene. Foto: Thinkstock

Hvordan prater populistene?

I et nytt EU-nettverk skal forskerne se på populistisk kommunikasjon og hvordan den påvirker andre politiske partier og oss. En norsk professor leder prosjektet.

Populistiske partier finnes nå i nesten alle europeiske land, men foreløpig har det merkelig nok ikke vært utført noen systematisk, sammenlignende forskning på dem. Dette vil en ny forskergruppe gjøre noe med. Nylig ble en norsk professor valgt til leder for denne gruppen.

Toril Aalberg. Foto: NTNU

Toril Aalberg. Foto: NTNU

– Dette er et underforsket felt. Det er bare gjort enkelte spredte forsøk, og kommunikasjonsaspektet er fraværende, forteller professor Toril Aalberg ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Den andre norske representanten i forskergruppen er førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen. Forskerne kommer fra 25 land. De har fått støtte til å holde sammen i fire år.

Mange ulike partier

Målet har foreløpig vært å bringe sammen forskere som ønsker å undersøke populistisk, politisk kommunikasjon og påvirkningen det har på demokratier over hele Europa. Bakgrunnen er delvis en gjenoppblomstring av populistiske partier de senere årene.

Gruppen skal ta for seg populistene selv og deres strategier for politisk kommunikasjon. Den skal ta for seg hvordan media påvirkes av disse strategiene. Dessuten hvordan vi og andre politiske partier påvirkes av populistene.

De populistiske partiene er mange og varierte. Med populisme tenkes det ofte på høyrevridde partier, som Vlaams Belang i Belgia eller Sverigedemokraterna, men dette er ikke hele sannheten. I Norge er Sosialistisk Venstreparti blitt kalt populistisk. Fremskrittspartiet er høyresidens populistiske svar i Norge, men det er likevel stor forskjell på Siv Jensen og nederlandske Geert Wilders og hans Partij voor de Vrijheid.

Les også: Ond, gal – eller ganske enkelt i krig?

Hvordan de snakker

De populistiske partiene har vært forsket på tidligere, men det finnes få systematiske studier som undersøker betydningen av den populistiske kommunikasjonen.

Det kan være at populistiske partier er spesielt attraktive for mediene, fordi de bidrar med større overskrifter og fakter. Foto: Toril Aalberg/NTNU

Det kan være at populistiske partier er spesielt attraktive for mediene, fordi de bidrar med større overskrifter og fakter. Foto: Toril Aalberg/NTNU

– Kommunikasjonsaspektet er sentralt. Mange hevder at populistiske partier er spesielt avhengige av å nå frem i media, fordi de ikke har et godt oppbygd partiapparat, sier Aalberg.

Tidligere forskning antyder at populistiske måter å snakke på også påvirker andre partier, slik at de snakker i større ord og vendinger for å vises i media. Men når andre partier tar etter disse metodene, risikerer de i større grad å straffes av velgerne.

Det er ikke sikkert at det er sånn. Det er noe av det forskerne skal finne ut av.

Det kan også være at populistiske partier er spesielt attraktive for mediene, fordi de bidrar med større overskrifter og fakter. Men dette er foreløpig bare påstander. Forskerne vil også ta for seg partienes samspill med mediene, hvordan ulike medier eventuelt påvirkes, hvordan folk flest påvirkes og hvordan ulike strategier fører frem.

Under tre prosent lykkes

Forskerne har fått støtte fra COST, eller European Cooperation in Science and Technology. Nettverket heter nå offisielt «COST Action IS1308: Populist Political Communication in Europe».

EUs COST Action-program er prestisjefylt og det er vanskelig å nå frem. Norge har bare ledet 11 av rundt 1100 COST-aksjoner siden programmet ble opprettet på 70 tallet, og NTNU har bare ledet to av de 11.

– Dette er et viktig bidrag for å vise at NTNU kan være ledende internasjonalt, sier professor Aalberg.

I kategorien for samfunnsfag og humaniora er konkurransen ekstra stor, med spesielt mange søkere. Under tre prosent av de innsendte forslagene får støtte til slutt, eller 2,69 prosent for å være presis. Aalberg legger ikke skjul på at det har vært mye arbeid for å få dette til.

Men resultatet er at forskergruppen nå har fått svært god støtte til å organisere seg og samarbeide. Forskerne har likevel ikke fått støtte til selve forskningen, bare til å opprette en gruppe som kan møtes jevnlig. Selve forskningsfinansieringen er det forventet at de ulike institusjonene må stå for selv.

Halvparten av Aalbergs stilling er satt av til forskningstid, men likevel kan det bli behov for mer penger og andre ressurser for å få på plass meningsmålinger, flernasjonale undersøkelser, forskningsanalyser, post. doc-stillinger og stipendiater.

Forskningen vil komme både politikere, skoler, medier og ulike organisasjoner til gode, mener Aalberg. Planen er blant annet å utvikle et undervisningsopplegg for videregående skoler.