Norge var i fjor på tredjeplass i Europa med overdosedødsfall, sett i forhold til antall innbyggere. Foto: Kåre Eide, Oslo Universitetssykehus

Nå skal nesespray utviklet ved NTNU redde liv i tolv land

Det tok ti år med hardt arbeid. Endelig er en nesespray mot overdose godkjent av myndighetene i mange europeiske land.

I fjor døde det 8441 mennesker av overdose i Europa. De fleste var menn, og de fleste var midt i livet. De ble funnet i et smug, under en bru eller på sofaen hos en kamerat.

De døde fordi de sluttet å puste etter å ha pumpet for mye heroin eller lignende stoffer inn i kroppen sin. Når det blir for mye heroin i kroppen, bedøves pustesenteret i hjernen. Døden inntreffer hurtig hvis det ikke gis pustehjelp eller settes en sprøyte med motgift.

Norge på tredjeplass i Europa

I Europa var det i fjor landene England og Tyskland som i antall har flest overdosedødsfall. Men delt på antall innbyggere var det i fjor Estland som toppet den dystre statistikken. Nummer to på lista var Sverige, tett fulgt av Norge.

I Norge dør det langt flere av overdoser enn av trafikkulykker.

Denne grafiske fremstillingen av overdosedødsfall i Europa er utarbeidet av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Norge går i denne grafikken inn under «other countries» .

 

Det finnes et livreddende stoff som opphever skadevirkningen av heroin og opioider (morfinlignende stoffer).  Nalokson fører til at man klarer å puste igjen. Dette stoffet må i dag settes med sprøyte, satt i en muskel eller direkte i en blodåre. Det er ikke alle rusavhengige som er i stand til å gi pustehjelp til en kompis munn-til-munn. Det er heller ikke alle vektere, pårørende eller ansatte på hospitser som føler seg kompetente til verken å sette sprøyter med motgift, eller å gi munn-til-munn til rusavhengige.  

Nesesprayen kan brukes av alle

Et forskerteam ved NTNU, ledet av professor Ola Dale, har i nesten ti år jobbet med å lage en nesespray slik at nalokson kan gis av så godt som alle: Det vil si politi, brannmenn, vektere, kamerater eller andre som er i nærheten av rusavhengige som er i risiko for overdose. Etter en lang kamp for finansiering for å utvikle og teste produktet har sprayen kommet gjennom det første nåløyet for å bli godkjent i 12 europeiske land som er:  Norge, Sverige, Danmark, Finland, UK, Irland, Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Estland. Fordelen med å gi en nesespray er at den er enkel å bruke, og pasienten kan få motgift før ambulansepersonellet kommer. Dette kan redde liv i en situasjon der hvert sekund teller.

En slåsskamp for å få finansiering

Det finnes allerede en nesesprayløsning som deles ut til rusavhengige og deres familier i Norge i dag. Problemet er at medisinen som brukes er utviklet for å gis med sprøyte, og den gis i større volum enn anbefalt for nesa. Det gjør at deler av sprayen renner ned i magen, og der fungerer ikke medisinen.

– For meg og medarbeiderne har det vært et etisk og moralsk tankekors at en sårbar pasientgruppe som rusavhengige i årevis har fått medisiner mot overdose som ikke har vært ordentlig utprøvd. For å sette det på spissen så har legene brukt det man har hatt i legekofferten. Det har vært en lang kamp for å få finansiering, men nå har vi klart det. Dette er en gledens dag, sier Ola Dale, professor ved NTNU. Han legger til at et stort farmasøytisk firma også nettopp har fått godkjent en lignende spray i Europa.

Det er det norske selskapet Farma Industri AS som har, gjennom en lisens fra NTNU, håndtert prosessen med å føre nesesprayen frem til dagens status i 12 land.  Produksjonen vil kunne gjennomføres i Norge.

Utviklingen av Ventizolve har blitt støttet økonomisk av:

Samarbeidsutvalget ved Helse Midt-Norge, NTNU, St. Olavs hospital, Unimed Innovation, og Lærdalsfondet. All lisensiering er foretatt av NTNU Technology Transfer AS.