Godt inneklima uten utslipp
Mye av verdens energi brukes til å varme opp bygninger i kalde strøk, og å kjøle dem ned i varme strøk. Bygger vi smart, kan vi senke energiforbruket, produsere mer energi og gjøre strømnettet bedre, sier forsker ved NTNU.
– Hvorfor vil man ha utslippsfrie bygninger?
– Fordi det slippes ut karbon både fra selve konstruksjonene og fra driften av bygninger. Men bygninger kan også være en del av løsningen: Bygninger bruker energi, men de kan også produsere fornybar energi, for eksempel med solceller på utsiden av bygget. Slik kan man kompensere for i alle fall noe av utslippene, sier førsteamanuensis Karen Byskov Lindberg, NTNU.
Karen Byskov Lindberg er førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU. Foto: privat
– Hva er de største karbonutslipps-kildene på dette feltet i dag?
– Globalt kommer det meste først og fremst fra strøm til oppvarming og nedkjøling. I Norge bidrar energibruk i bygg bare med 1–2 prosent av våre utslipp, fordi strømproduksjonen i Norge er hundre prosent fornybar.
– Det lille som er igjen av energibruk som slipper ut karbon, er knyttet til fyringsolje. Denne oppvamingskilden har gått ned de siste årene og blir totalforbudt i 2020. Men vi har fremdeles utslipp knyttet til bygningsmaterialer som betong og stål. Derfor må vi se utslippene for dagens bygninger i et livsløpsperspektiv.
– Hvor ligger de tekniske utfordringene i å gjøre bygninger utslippsfrie?
– Bygninger trenger strøm, som bør brukes mest mulig effektivt. For å få gode, energieffektive bygg er det viktig at utformingen av bygget spiller sammen med de tekniske systemene.
– Det er også mye å hente i selve byggeprosessen. Rehabilitering av gamle bygg er den virkelig store bøygen, både material- og energimessig. Vi må finne flere gode løsninger for tekniske installasjoner og materialer som kan benyttes på en praktisk og god måte, til lave kostnader. Det forskes blant annet på nye materialer som gjør etterisolering lettere å gjennomføre og som også er fuktsikre.
Det siste er spesielt viktig for Norge, i en fremtid med villere og våtere vær.
Det går framover med smart teknologi for et bedre klima. Solceller er blitt billigere, og integreres i for eksempel takstein. Smarte styrings-systemer for privatpersoner kommer også, selv om det ikke er helt hyllevare ennå. Illfoto: Colourbox
– Hvilke politiske og økonomiske barrierer bremser eller hindrer utviklingen?
– Tilgang på kapital er en barriere. Problemet med både fornybar energi og energiøkonomisering er at kostnadene kommer i forkant, mens gevinsten hentes ut over lang tid etterpå. Det kan lønne seg å velge energieffektive løsninger hvis du regner inn hele byggets levetid, men private aktører har ikke alltid så lang tidshorisont. Hva hvis du selger bygningen? Dersom du ikke får igjen for investeringen, blir det en stor barriere å gjøre kostbare tiltak som monner på lang sikt, sier Lindberg.
– Hva har skjedd med teknologien på dette feltet de siste årene?
– Det skjer mye hele tiden: Varmepumper og klimaanlegg blir bedre, og nå har vi fått varmepumper med bedre virkningsgrad. Solceller er blitt billigere, og integreres i fasadematerialer, for eksempel takstein. Smarte styrings-systemer for privatpersoner kommer også, selv om det ikke er helt hyllevare ennå.
– Hva slags nye teknologiske gjennombrudd kan vi vente de neste årene?
– Jeg tror nettopp det siste, styringssystemer for byggene våre, å få varmepumpen eller klimaanlegget til å kjøre når solen skinner og du har tilgang til egenprodusert strøm. At man får mer fleksible bygg, der forbruket er på topp når produksjonen er på topp, og at man har en form for lagring som kan ta av for variasjonen. Her tror jeg vi vil se mye spennende fremover, mener forskeren.
Mer stoff om klimaendringer og energiomstilling i tograder.no
