Nå kan studioet bli med på scenen

«Bwaaaooom!»

Med en bærbar datamaskin, en gitar og et trommesett manes det frem monumentale lydbilder på Dokkhuset i Trondheim.

Trond Engum er professor i musikkteknologi. I ti år har han forsket på hvordan utviklingen av den digitale musikkteknologien forandrer måten vi i dag komponerer, produserer og utøver musikk på. Nylig var han primus motor for en forskningskonsert ved Dokkhuset.

Med på konserten var trommeslager Rune Hoemsnes, som Engum har med seg i bandet «The Soundbyte». De har til nå utgitt fire album som har fungert som en rød tråd gjennom Engums forskningsprosjekt.

Fra studio til scene

Engum forteller om dramatiske endringer innen lydteknologi.

– En ting er at lydstudioet på en måte er flyttet nærmere instrumentene våre. På grunn av dette kommer vi også nærmere selve lydproduksjonen, uavhengig om vi er i en studiosituasjon eller gjør en liveopptreden. Studioet kan flyttes til scenen, så å si.

Også definisjonen av hva som er et lydstudio, har endret seg. Dagens digitale lydteknologi og utvalget av ulike lydprogrammer som kan kjøpes for en rimelig penge, gjør at hvem som helst med en datamaskin for hånden kan spille inn og produsere musikken sin selv. Og er den bærbar kan du i teorien sette opp lydstudioet ditt hvor som helst.

– Med analoge lydbånd kunne du kutte, lime og flytte innspilt innhold frem og tilbake. Men med innføringen av programvaren DAW (Digital Audio Workstation) ble denne arbeidsprosessen betydelig effektivisert. Dette har gradvis endret måten lydstudioet blir brukt på, forteller Engum som har tilhold ved Institutt for musikk, NTNU.

– Musikkproduksjon og sammensetning av innspilt lydmateriale har utviklet seg til å bli en del av samme prosess, og har gitt muligheten til å skape musikk som går utenpå begrensningene som ligger i hvert enkelt instrument.

– I over hundre år har vi vært i stand til å spille konserter der noe av lydbildet ikke behøver å komme fra live-musikere, men er forhåndsinnspilt med analogt utstyr. Demokratiseringen og kostnadsnedgangen av teknologien har gjort dette vanlig i bandsammenheng de siste 20 årene.

Produserer og spiller samtidig

Størstedelen av Engums forskning går nettopp ut på å ta noen av teknikkene som til vanlig brukes i studio og overføre dem til live-fremførelser.

Han er mest opptatt av hvordan man kan bruke mulighetene dagens studioteknologi gir i sanntid under fremførelse og konsertspilling. Dermed kan han prosessere andre instrumenter via lydprogrammet på datamaskinen samtidig som de spiller.

Musikalsk samtale

Engum velger fra gang til gang hvilke programmer og teknologier som er mest egnet for scenen. Han kan bruke alt fra mobiltelefon og nettbrett til små miksere for å utføre de ulike operasjonene i løpet av fremførelsen. Ettersom begge hendene er opptatt med å spille gitar, bruker han et fotbrett som han programmerer til å styre mens de spiller.

– Hvordan blir det når det er mange på scenen? Er alle koblet til samme datamaskin, eller har alle hver sin?

– Det varierer fra situasjon til situasjon. Under forskningskonserten på Dokkhuset er det jeg som kontrollerer lyden underveis.

– Det blir som en musikalsk samtale, skyter trommeslager Rune Hoemsnes inn. – Jeg kan lage et tromme- eller perkusjonsmønster og ulike lyder, som Trond prosesserer på en slik måte at de høres annerledes ut enn i akustisk format. Dette kommer igjen tilbake til meg, og med utgangspunkt i dette kan jeg deretter reagere med nye lyder som svar på dette.

– Det at Trond og Rune responderer på hva den andre gjør underveis, og at de ikke kan vite sikkert hvordan ting kommer til å høres ut, gjør at det ligger en uforutsigbarhet i lufta, bemerker Gary Bromham. Han er Engums forskningspartner, og har mange år bak seg som musikkprodusent og studiotekniker i London.

– De vet ikke alltid hva som kommer til å skje, og for meg er det dét som er spennende med musikken.

– Hver gang vi gjør dette i en sanntidssituasjon for første gang er det som å starte opp et nytt band, sier Engum.

– Men så finner alle sin rolle og sin «sound», forteller han, og innrømmer at det ikke alltid blir like bra. Han har erfart både gode og dårlige «laptop-opptredener».

Alt i ett

Trond Engum og Gary Bromham møtte hverandre for første gang i London for ti år siden, og Bromham ble biveileder på Engums stipendiatprosjekt fra 2008 til 2011. De samarbeider fortsatt i forskjellige sammenhenger.

– Det var viktig for meg å ha med en person med god kjennskap til innspillingsteknologi. Det er mye erfaringsbasert og såkalt «taus» kunnskap i dette miljøet – kunnskap om hva som gjør en lydmiks eller produksjon god er vanskelig å skrive ned, også siden det vil variere voldsomt fra produksjon til produksjon, mener Engum.

Den erfarne produsenten, som for tiden er doktorgradsstudent ved Queen Mary University of London, sier at en av de største forskjellene mellom før og nå er at det i dag ligger en forventning om at den moderne låtskriveren eller produsenten fungerer som én selvstendig enhet.

– Tidligere hadde alle som jobbet i studio hver sin bestemte rolle. Én lydingeniør, én programmerer, én lydtekniker, og kanskje en eller flere studiomusikere. Nå er du ofte forventet å gjøre alt selv. Det trenger ikke alltid være en bra ting, mener Bromham. – Du kan miste objektiviteten.

Musikkteknologi «for alle»

Teknologien, studioverktøyene og kunnskapen er altså ikke lenger forbeholdt tradisjonelle, stedbundne musikkstudio – et sted med tilgang for de få.

– Steike dyrt var det også! utbryter Engum, og tenker tilbake på den gangen for over tjue år siden da han og resten av medlemmene av bandet The 3rd and the Mortal brukte alt de hadde av sparepenger på studiotid og lydtekniker.

– Men i løpet av 90-tallet ble studioutstyr såpass rimelig at vi kunne ha det på øvingsrommet. Dette forandret alt. Og siden da har interessen for DAW som komposisjonsverktøy og utviklingen av dette tatt mye av tiden min som underviser og forsker, meddeler Engum.

– Hvis du skal forklare hvordan du spiller med Rune Hoemsnes og andre nå til dags, hva vil du si?

– Vi spiller på det vi hører, og navigerer samtidig oss selv gjennom musikken. Ved å bruke studioteknologi slik vi gjør på scenen, kan vi speile musikken mens vi spiller og hører hvordan det utvikler seg, forklarer Engum.

Han understreker at når det kommer til spillingen og forskningen må det hele tiden stilles spørsmål ved det de gjør.

– Vi må finne ut hvorfor vi tar de beslutningene vi tar. Når vi finner strategier som fungerer i en situasjon, kan vi høre om disse har generelle egenskaper som kan overføres til andre kontekster senere, avslutter Trond Engum.