Forretningsdrift i Kenya. Kan nordmenn virkelig bidra med noe? Kanskje med å identifisere et marked for produkter. Foto: Even Haug Larsen, NTNU

Norsk-kenyansk samarbeid skal få flyktninger i arbeid

Bedrifter i en flyktningleir i Kenya fungerer ikke akkurat som i Norge. Så hva i all verden kan norske rådgivere bidra med? Faktisk noe.

KAKUMA: Flyktningleiren i Kakuma nordvest i Kenya har rundt 180.000 beboere. Uroligheter i omkringliggende land bidrar til at antallet øker hver måned.

Forholdene for å drive en bedrift i disse delene av Kenya kan være svært ulike norske forhold. Samarbeid med lokale er derfor helt essensielt. Foto: Even Haug Larsen, NTNU

Tre representanter for Engage drar i november til Kakuma for å se om de kan bidra til at flere relevante bedrifter startes i flyktningleiren. (Se faktaboks.) Dette er del av et program som Flyktninghjelpen har tatt initiativ til.

Engage, eller Centre for Engaged Education through Entrepreneurship, har spesialister på oppstart av bedrifter, og har en metode som kan være egnet også i flyktningleiren.

Samarbeid

– Vi hjelper folk der de er. Vi vil bistå dem til å skape noe selv ved å lære dem en metode for å finne et marked, sier koordinator Even Haug Larsen ved Entreprenørskolen ved NTNU, som er tilknyttet Engage.

Men metoden kan neppe overføres direkte, den er bare et utgangspunkt. Den må tilpasses slik at den fungerer for økonomien i en flyktningleir i Øst-Afrika.

– Vi samarbeider med School of Business, University of Nairobi. Dette samarbeidet er helt essensielt, understreker Haug Larsen.

Han har erfaring med å utvikle produkter tilpasset lokale behov, og vet at samarbeid med lokale er nødvendig for å lykkes.

– Vi har vært i flyktningleirer to ganger før. Neste besøk blir det tredje på under et år. Nå er analysen gjort og behovet er identifisert. Det neste blir å tilpasse og utføre, sier Haug Larsen.

Blir som byer

Siden mange mennesker bor i flyktningleirer i flere år, blir de delvis som en slags byer. Beboere i flyktningleirer kan ha det bedre enn de lokale innbyggerne i området ellers. Akkurat denne leiren står under administrasjon av FN, og beboerne får mat, vann, telt og tilgang på utdanning.

Et tidligere NTNU-besøk i Kenya. Fra venstre Hans Skotte, Anders Gunleiksrud (bak bilen) og Vivek Sinha. Foto: Even Haug Larsen, NTNU

En stor leir vil også utvikle en egen økonomi. Det er her Engage kommer inn.

– Istedenfor å bruke penger ukritisk på leiren, må vi stimulere økonomien i den, mener Haug Larsen.

Å drive en leir koster. Selvsagt er det en stor fordel om du kan hjelpe folk i leirene med å skape noe selv. Beboerne i leiren kan være en ressurs. Og markedet finnes.

Lite tyder på at behovet for leiren i Kakuma vil minke i nærmeste fremtid. Vi snakker om et stabilt, og egentlig voksende marked. Kenyanske myndigheter har besluttet å stenge den enda større flyktningleiren i Dadaab øst i landet, og flere av beboerne der flyttes til leiren i Kakuma.

Identifisere markedet

Metoden fra Engage høres egentlig litt selvsagt ut. Du må finne et marked før du starter en bedrift. En leir trenger frisører, snekkere og mekanikere, men etter hvert kan et marked mettes.

ENgage

  • Engage – Centre for Engaged Education through Entrepreneurship er et Senter for fremragende utdanning.
  • Senteret skal utvikle utdanning for studenter som vil utfordre vedtatte sannheter og skape noe nytt og bedre i privat og offentlig sektor. Engage tolker entreprenørskap i en videre betydning enn bare å starte nye bedrifter. Engage vil utvikle endringsagenter: borgere som kan svare på komplekse utfordringer i vår moderne verden gjennom en gründer-tenkemåte. (Ifølge NOKUT.)
  • Engage består av folk fra Handelshøgskolen ved Nord Universitet, Entreprenørskolen ved NTNU, Eksperter i Team, TrollLABS og Spark NTNU.

Metoden går i korthet ut på å finne nye markeder ved å snakke med de potensielle kundene og høre hvilke behov de har. Dermed kan du også identifisere hva du bør satse på. Burde ikke alle det? Kanskje. Men sånn er det ikke i praksis.

– Vi må bruke tid på å identifisere problemer som folk i leiren har, sier Haug Larsen. – Vi må få ut essensen fra folk vi snakker med. Hva er akkurat ditt behov?

Leiren har en egen skole for folk som lærer seg et håndverk eller som har det rette pågangsmotet og de rette evnene til å starte egen næringsvirksomhet. De beste herfra kan få et tilbud om å ta i bruk metoden fra Engage.

Én innbygger i Kakuma er allerede blitt millionær gjennom å bygge opp en egen bedrift. Han er blitt et forbilde for flere. Noens fremgang kan på den måten bli andres også.

Målet er at økonomien i hele leiren tar seg opp ved at andre av disse potensielle gründerne skaper arbeidsplasser og dermed muligheter.

Rektors stab ved NTNU delfinansierer arbeidet. Også lokale bedrifter er aktuelle som samarbeidspartnere.

Kontakt Even Haug Larsen for svar på spørsmål eller mer informasjon fra Engage.
Kontakt  professor Steffen Wellinger for svar på spørsmål eller informasjon fra Fakultet for arkitektur og design.