Kybernetikerne – teknologiens styrmenn
Kybernetikerne omtales som fremtidens elite i arbeidslivet og er etterspurt i mange forskjellige bransjer.
Automatisering og robotisering av stadig flere arbeidsoppgaver og en utvikling som går i stor fart, fører til at mange kappes om kybernetikk- og robotikk-studentene.
– De er «teknologiens poteter», de kan brukes til alt. Og nå ser vi virkelig at arbeidsgivere i en rekke bransjer har fått øynene opp for dem, sier Morten Breivik, leder på Institutt for teknisk kybernetikk, til Dagens Næringsliv.
Kybernetikerne omtales også gjerne som «teknologiens styrmenn». Kybernetikk handler om hvordan kompliserte dynamiske systemer kan styres og overvåkes ved å kombinere målemetoder, datateknologi, matematiske beregninger og påvirkningsinnretninger.
Intensiv teori og praktisk jobbing
Avansert matematikk, programmering og systemforståelse er de viktigste basiskunnskapene. I tillegg til intensive forelesninger bruker studentene mye tid på praktiske øvelser. Flere prosjekter er tverrfaglige, og i en tid der teknologi blir rimeligere og rimeligere, er det også lettere å samarbeide med næringslivet og teste reelle prototyper ute i felten – enten på land, til vanns, i luften eller under vann.
Kybernetikerne er etterspurt i små og store teknologibedrifter i mange ulike bransjer: maritim, havbruk, olje og gass, prosessindustri, it, elektronikk og medisin. Konsulentbransjen og rådgivende ingeniørvirksomhet er andre populære arbeidsområder, det samme er bank-/finansbransjen og kraftbransjen.
Store utfordringer, enorme muligheter
Doktorgradsstipendiat Roger André Søraa på Institutt for tverrfaglige kulturstudier forsker på hvordan robotiseringen påvirker samfunnet og arbeidslivet.
– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje norske arbeidsplass vil være berørt av automatisering og robotisering i 2035. Det må både samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstagere være forberedt på. Denne utviklingen skaper store utfordringer, men gir også enorme muligheter, sier han til Dagens Næringsliv, og legger til:
– Automatiseringsbølgen kommer for fullt. Likevel er det viktig å se robotene som et supplement, og ikke en erstatning. De kan ta over en rekke arbeidsoppgaver, men de kan ikke gjøre alt. Det må vi være oppmerksomme på.
Kybernetikk er langt fra et nytt fagfelt. Instituttet ved NTNU ble etablert så tidlig som i 1954. De siste årene har interessen for faget eksplodert, og i år var det 511 primærsøkere til 130 plasser. Karakterkravet har økt i takt med interessen (60,3 på ordinær kvote og 59 på førstegangsvitnemål), og jenteandelen har økt til nærmere 30 prosent.
