Klimaendringer, havmangfold og kvinner i naturvitenskap

Naturvitenskapen har gjort store fremskritt siden den svenske nobelprisvinneren Svante Arrhenius i 1896 fant ut at karbondioksid fra menneskelig aktivitet kunne varme opp planeten vår. Vi har ikke sett den samme fremgangen i antall kvinner som velger naturvitenskap.

I juni kommer to kvinnelige superstjerner til Starmusfestivalen i Trondheim: atmosfæreforsker Katharine Hayhoe og korallrevbiolog Nancy Knowlton.

Begge kvinnene har inntatt ledende roller innenfor sine fagområder, og har brukt suksessen for å prøve å øke antall kvinner innenfor naturvitenskap.

Håpet er at presentasjonene deres – og fra andre ledende kvinnelige forskere som nobelprisvinneren May-Britt Moser, vil inspirere flere unge kvinner til å se naturvitenskap som en mulig karrierevei.

Jordens skiftende atmosfære

Katharine Hayhoe utvikler og bruker klimaprognoser for å forstå hva klimaendringer betyr for oss mennesker og miljøet. Hun er førsteamanuensis og direktør for Climate Science Center ved Texas Tech University. Hayhoe er blitt kåret til en av TIMEs 100 mest innflytelsesrike mennesker og Foreign Policys 100 ledende globale tenkere.

Starmus-presentasjonen hennes har tittelen «Climate Change: Facts and Fictions».

– Jeg snakker om klimavitenskap, sier hun. – Den grunnleggende vitenskapen som kobler global oppvarming til temperatur og nedbør, er relativt grei. Vi har visst i over 150 år at forbrenningen av fossile brennstoff avgir gasser som binder varme.

Hun påpeker at den første klimamodellen som beregnet hvor mye jorden ville bli varmet opp hvis vi doblet eller tredoblet karbondioksidnivået i atmosfæren, ble utarbeidet for hånd på 1890-tallet av Svante Arrhenius. Den svenske forskeren vant en nobelpris for sitt arbeid innenfor fysikalsk kjemi. Klimamodellering gjorde han for øvrig for moro skyld!

– Men mest utfordrende av alt er spørsmålet om hvordan vi bruker denne informasjonen til å oppmuntre folk til å tenke på klimaet. Å forberede oss på de virkningene vi ikke kan unngå, og å få til å redusere mulig karbonutslipp for å unngå farlige virkninger, i et stadig mer polarisert politisk miljø.

Hayhoe er interessert i politikken rundt klimaendringene, særlig siden temaet er blitt så politisert i USA de siste årene.

– I dag er folks politiske dreining det som best forutsier om folk tror klimaet forandrer seg og at mennesker er ansvarlige for det, ikke hvor mye de vet om vitenskap eller hvor høy utdanning de har. På Starmus snakker jeg om alle disse utfordringene.

Jordens skiftende hav

Nancy Knowlton er en korallrevbiolog som for tiden innehar Smithsonian Institutions Sant Chair for Marine Science. Hun er forfatter av boken «Citizens of the Sea», utgitt av National Geographic i 2010.

Knowlton er utdannet fra Harvard og tok doktorgrad ved University of California, Berkeley. Hun er for tiden førsteamanuensis i marinbiologi ved Scripps Institution of Oceanography, San Diego.

Knowltons innlegg på Starmus har tittelen «Life on Planet Ocean: From DNA to Crochet and Twitter».

– Havet dekker over 70 prosent av planetens overflate og representerer over 95 prosent av Jordens beboelige område, sier Knowlton.

– Havet rommer også alle de store grenene av livets tre, hvorav mange ikke engang finnes på land. Noen av disse skapningene er så rare at de nesten ser ut til å være hentet fra science fiction.

Hun forklarer at vi inntil nylig ikke egentlig har hatt verktøy for å studere dette mangfoldet skikkelig, men molekylærgenetikk, spesielt evnen til å sekvensere DNA raskt, har gjort det mulig å begynne å forstå hva som virkelig lever i havet.

– Livet i havet er blitt sterkt påvirket av menneskelige aktiviteter, sier hun. – Alt fra overfiske og forurensning til global oppvarming og forsuring. I årevis har jeg snakket om havets tilstand, men jeg er blitt stadig mer overbevist om at dommedagsspådommer ikke inspirerer folk til å handle.

– Videre finner vi stadig flere suksesshistorier når det kommer til å ta vare på havet. «Earth Optimism Summit», som jeg brukte det siste året på å organisere, er en alternativ tilnærming som bruker kraften i positivitet for å inspirere til endring. Dette prosjektet, som forteller historiene om bevaringssuksess, har mer eller mindre tatt over livet mitt.

Å styrke kvinner i naturvitenskap

Disse to forskerne er også kjente forkjempere for å få kvinner til å innta en større rolle innenfor naturvitenskap.

Knowlton bemerker at det faktisk er mange kvinner – ofte flere kvinner enn menn – som er interessert i å gjøre en karriere innenfor marinbiologi og bevaring av havet. Problemet ligger mer i å få kvinner inn i viktige lederstillinger. Disse er fortsatt dominert av menn.

Hayhoe er for tiden med i en rådgivende komité for Earth Science Women’s Network.

– Jeg tror det er viktig å engasjere seg, og enda viktigere, beholde høyere prosentandel av kvinner i realfag, sier hun.

Ifølge Hayhoe trenger vi et mangfold av synspunkter og perspektiver for å løse store problemer som klimaendringer. Vi trenger rollemodeller for unge jenter. Vi trenger oppmuntring og læringsmuligheter for elever i videregående og bachelorstudenter. Vi trenger støtte til forskere som er tidlig i karrieren. Og vi må være talsmenn for kvinner og mangfold på alle stadier i vår egen karriere.

Knowlton er enig.– Å ha vellykkede rollemodeller gjør en stor forskjell, sier hun. ­– Men det tar tid og krefter for å sikre mangfold på alle nivåer innenfor yrket.