Flytur snudde opp-ned på livet og karrieren

OM OPPDAGELSEN: Når arbeidsgivere søker etter arbeidere og jobbsøkere ser etter jobb, finner de ikke umiddelbart hverandre. Søkeprosessen krever tid og ressurser, og friksjon i markedet resulterer i mindre effektive resultater.

Christopher Pissarides og Dale Mortensen har utviklet teorier for denne typer markeder og har prøvd dem ut på arbeidsmarkedet. Modellene deres hjelper oss med å forstå hvordan regulering og økonomisk politikk påvirker arbeidsledighet, ledige stillinger og lønn. 

En av konklusjonene er at det anbefales å bruke en ”matchende” politikk med effektiv innsamling av informasjon om ledige stillinger og om arbeidssøkere slik at de finner hverandre effektivt. Disse teoriene har også blitt anvendt på andre områder, som boligmarkeder.

OM FORSKEREN: Chris Pissarides er født i 1948 på Kypros. Faren hans måtte slutte på skolen allerede som 10-åring for å jobbe i onkelens butikk. Som 20-åring åpnet han sin egen butikk. Moren kom fra en bedrestilt familie, hadde tatt utdanning og snakket flytende fransk og engelsk.

Chris Pissarides’ egen skolegang ble sterkt preget av den politiske uroen på Kypros. Øya lå under britisk styre fram til 1960, og kampen fram mot uavhengighet skapte mye uro. Etter en kort fredelig periode i en ny uavhengig stat, brøt det ut voldelige sammenstøt mellom de greske og tyrkiske samfunnene på Kypros. Undervisningen ble ofte avbrutt på grunn av kamper og demonstrasjoner, men foreldrene sørget for privatundervisning på hjemmebane.

Ønsket å studere arkitektur

Da Pissarides var ferdig med videregående, dro har til London for å studere. Han ønsket egentlig å studere arkitektur, men på grunn av farens forretningsvirksomhet overtalte foreldrene ham til å satse på økonomi. Dermed ble det ble studier i økonomi ved universitetet i Essex.

– Det viste seg å være en velsignelse. Arbeidsstandarden var høy, og Essex var et campusuniversitet hvor studentene bodde på universitetsområdet, noe som gjorde integreringen i britisk studentliv enklere, sier Pissarides.  

Lærerne ved Essex oppfordret ham til å ta doktorgraden i USA, og han fikk et tilbud fra Harvard. Men Pissarides syntes USA var for langt unna, og valgte i stedet London School of Economics.

Flyturen som snudde opp-ned på livet

Etter doktorgraden returnerte han til Kypros, hvor han fikk jobb i sentralbanken. Han lånte penger av faren for å kjøpe seg et stykke land i landsbyen Bellapais, som ligger i hans favorittområde på Kypros. Her ville han bygge opp et helge-retreat-senter i tillegg til bankjobben.

Imidlertid var den politiske uroen på den todelte øya var verre enn noensinne. En flytur til Athen i 1974 for å hente kjæresten sin, snudde opp-ned på livet til unge Pissarides. Dagen etter at han hadde reist, tok greske styrker makten på Kypros gjennom militærkupp. Kuppet ble etterfulgt av invasjon fra den tyrkiske hæren, og øya er blitt værende i et knipetak mellom de to statsmaktene siden.

Syntes undervisning var kjedelig

Chris Pissarides ble avskåret fra hjemlandet, var rådvill og kontaktet sine tidligere kolleger i Essex. Det åpnet seg for et par vikariater, og han dro på intervju med en bag med sommerklær beregnet på et femdagers opphold i Athen. Han fikk en undervisningsjobb ved universitetet i Southampton. I starten måtte han låne penger for å komme i gang, var konstant bekymret for familie og venner på Kypros – og syntes undervisning var kjedelig.

Etter et år fikk han tilbud om jobb ved London School og Economics and Political Science (LSE). Bortsett fra kortere forskningsopphold ved andre universiteter, har han aldri forlatt LSE siden. 

Parallelt med jobbene drev han og forsket på en teori om søkeprosessen knyttet til at relevante arbeidssøkere og arbeidsgiver skal finne hverandre mest mulig effektivt. Første gang han fikk mulighet til å legge fram teorien, fikk han ikke spesielt god repons. Men han var lidenskapelig opptatt av arbeidsledighetsteori og fortsatte forskningen på dette i det stille.

Det store problemet på slutten av 70-tallet og tidlig 80-tall var nettopp arbeidsledighet.

Hva som gjør en forskningsgruppe vellykket

Ved the National Bureau of Economic Research (NBER) møtte han Peter Diamond for første gang, en av de to som han senere skulle komme til å dele nobelprisen med. De oppdaget at de begge jobbet med beslektede, men de hadde ikke noen særlig faglig kontakt før de møttes til prisutdelingen i Stockholm.

London School og Economics and Political Science opprettet et Senter for arbeidsøkonomi som hadde som forskningsmål å forstå det store spørsmålet i Europa på 80-tallet: arbeidsledighet. Pissarides kanaliserte hele sin forskning gjennom dette senteret.

Han sier at forskningssenteret lærte ham hva som gjør en forskningsgruppe vellykket: Forskere som har et felles mål og en sterk tro på at målet er viktig og at de kan gjøre en forskjell.

Men det må også sies at hans tilnærming til arbeidsledighet ikke var den foretrukne tilnærmingen blant senterets medlemmer. Derfor jobbet han ganske isolert med modellene sine. Frem til han møtte nobelmakker Dale Mortensen.

Møtte sin nobel-makker

Pissarides trivdes godt i London og ved LSE, og var ikke så ivrig på forskningsopphold i utlandet. Men i 1990 tilbrakte han et år ved University of California at Berkeley. På et seminar møtte han Dale Mortensen, og de innledet et samarbeid om skulle vare i ti år og lede fram til nobelprisen. Deres mest kjente publikasjon, kalles Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen.

• Christopher Pissarides en av 11 nobelprisvinnerne som kommer til Starmus i Trondheim for å fortelle om sine oppdagelser.