Hvor tidlig kan hudkontakt prioriteres?
Tidlig hudkontakt er viktig for nyfødte. Forskere undersøker nå om hudkontakt bør velges foran kuvøse også hos svært for tidlig fødte barn.
HUDKONTAKT: – Vi undersøker om det er forskjell på for tidlig fødte barn som får hudkontakt med mor, og de som legges i kuvøse rett etter fødsel, sier Laila Kristoffersen, stipendiat ved NTNUs Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.
Tidligere undersøkelser viser at hudkontakt gir bedret hjerte- og lungefunksjon, bidrar til tidlig amming og styrker båndene mellom mor og barn. Foto: Colourbox
Nyfødte bør helst legges inntil moren umiddelbart etter fødselen. Den første timen er beskrevet som en tidlig sensitiv periode hvor første kontakt mellom mor og barn etter fødselen etableres.
Tidligere undersøkelser viser at hudkontakt gir bedret hjerte- og lungefunksjon, bidrar til tidlig amming og styrker båndene mellom mor og barn.
En ny undersøkelse skal se hvor trygt dette er for barn som fødes så tidlig som uke 28. Et vanlig svangerskap varer 40 uker.
Trygt fra uke 32
– Vi følger familien fram til barnet er to etter termindato. Vi startet studien i februar 2014 og har 41 familier inkludert i studien så langt, sier Kristoffersen.
En tidligere studie gjennomført på St. Olav/NTNU viste at det var helt trygt å legge barn født mellom uke 32 og uke 34 hud-mot-hud rett etter fødsel. Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset Nord-Norge deltok i denne studien. I den pågående studien på yngre barn er Drammen sykehus og Sørlandet sykehus Kristiansand kommet med.
Ved St. Olavs Hospital i Trondheim legges nå alle barn som fødes etter 32. uke inntil moren istedenfor å tas med til kuvøse med det samme om de er medisinsk stabile. Dette gjøres både etter vanlig fødsel og keisersnitt og barna kan få pustestøtte om det er behov for det.
Siden 2007 har for tidlig fødte ved St. Olav blitt lagt hud-til hud med mor rett etter fødselen. Sykehuset er tilknyttet NTNU.
- Les også: Her står Eva, 4 måneder gammel
Mer hudkontakt nå
Tradisjonelt sett er kuvøsen laget for å gi barnet et varmt miljø og høy luftfuktighet. Foto: Colourbox
Tradisjonelt sett er kuvøsen laget for å gi barnet et varmt miljø og høy luftfuktighet. Utfordringer med et veldig for tidlig født barn er at de raskt kan falle i kroppstemperatur, og kan få ulike komplikasjoner.
Vi kan imidlertid legge plast og varme tepper over barnet slik at barnet ikke avkjøles. Uavhengig av studien ligger alle barn mye mer hud-mot-hud med foreldrene nå enn tidligere gjennom hele døgnet.
– Studien krever et stort tverrfaglig samarbeid på tvers av avdelinger og faggrupper. Alt fra jordmora på føden, operasjonssykepleiere, narkoseleger, sykepleiere, kirurger, barnepleiere og intensivsykepleiere på post operativ, i tillegg til våre leger og sykepleiere. Vi har fokus på sikkerhet, og før oppstart av studien hadde vi simulatortrening både på fødestua og på operasjonsstua med de involverte i studien, understreker Kristoffersen.
Undersøker både mor og barn
Forskerne undersøker om tidlig hudkontakt har konsekvenser på kort og lang sikt. Barna måles på stabilitet første døgn. Kroppstemperatur, oksygenmetning, hjerte og pustefrekvens og blodsukker måles og sammenlignes.
Både mors og barnets langsiktige utvikling følges. Foto: Colourbox
Både mors og barnets langsiktige utvikling følges. Hos barnet følges motorisk funksjon, bevegelsesmønster, språkforståelse og evne til å reagere på sanseinntrykk. Forskerne ser også på barnets sosiale og følelsesmessige utvikling.
Studien ser i tillegg på mors psykiske helse, og det gjøres intervju av noen mødre i hver gruppe for å høre om deres opplevelser de første timene etter fødselen.
- Les også: Babyer som bryner seg får hjerneboost
Kan endre praksis
15 millioner barn fødes for tidlig hvert eneste år, det vil si i uke 37 eller tidligere. I tillegg til medisinske og sosiale konsekvenser, er for tidlig fødsel blant de vanligste direkte dødsårsakene blant nyfødte på verdensbasis.
Den nyeste studien som undersøker barn fra uke 28, vil gi oss en større innsikt i hvordan vi kan ta imot for tidlig fødte og konsekvenser av tidlig hudkontakt. Den kan få følger for praksis ved fødeavdelinger. Resultatene fra den nye studien er ventet innen utgangen av 2018.
Referanser:
Early skin-to-skin contact or incubator for very preterm infants: study protocol for a randomized controlled trial. Laila Kristoffersen, Ragnhild Støen, Hilde Rygh, Margunn Sognnæs, Turid Follestad, Hilde S. Mohn, Ingrid Nissen og Håkon Bergseng. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5153813/
Skin-to-Skin Care After Birth for Moderately Preterm Infants. Laila Kristoffersen, Ragnhild Stoen, Linda Frances Hansen, Janne Wilhelmsen, Hakon Bergseng. Journal of Obstetric, Gynecoloic & Neonatal Nursing. http://www.jognn.org/article/S0884-2175(16)00165-9/abstract
