Putt CO₂ i madrassen

Slik innleder SINTEF-forsker Richard H. Heyn en populærvitenskapelig artikkel i Dagens Næringsliv fredag 29. april.

Med DNs tillatelse gjengir vi artikkelen her:

Richard H. Heyn er seniorforsker ved SINTEF Materialer og kjemi. VIS MER

“Rundt deg driver naturen verdens største kjemiske fabrikk. Store mengder CO₂ blir til karbohydrater i planter og trær, via den unike prosessen fotosyntese. Vi mennesker kan faktisk få til noe som likner.

Kjemiindustrien står nemlig midt oppe i forskning der målet er å gjøre innfanget CO₂ til en grønn råvare. Det tyske Bayer-konsernet, en av verdens største kjemi-aktører, leder kappløpet. Til bruk i madrasser vil konsernet fra i år lage en skumplast der karbon og oksygen fra CO₂ blir blant hovedkomponentene – som erstatning for oljebaserte forbindelser. Dette gir to grønne gevinster:

Forbruket av den ikke-fornybare ressursen olje avtar. I tillegg blir den nye produksjonsprosessen mindre energikrevende enn metoden den erstatter. Dermed synker CO₂-utslippet. Prinsippet kalles “Carbon avoided”.

CO₂-håndtering vil øke tilgangen

Kjemikere verden over forsker nå på andre av dagens petrokjemiske produksjonsprosesser, for å skape tilsvarende rom for CO₂ også her – og slik gjøre flere produkter grønnere. Noe av bakteppet er at industrisamfunn har enkel tilgang til CO₂.

Handelsvaren CO₂ stammer blant annet fra ammoniakkproduksjon og gjæringsprosesser – og brukes til fremstilling av flere produkter. Alt fra gjødsel til Aspirin.

Men tilgangen vil øke hvis fangst av CO₂ fra tungindustri og fossilt fyrte kraftverk kommer.

Kan aldri erstatte lagring

Bruk av CO₂ til vareproduksjon kan imidlertid aldri erstatte lagring. CO₂-utslippene er altfor store til å bli til varer i sin helhet.

Og selv om slike produkter vil fungere som “lager” for CO₂ gjennom sin levetid, det vil si flere tiår for enkelte varer, så slippes CO₂-en ut når produktene kasseres.

Men nettopp ved å bruke litt av CO₂-fangsten til å lage etterspurte varer, vil fangstanlegg få inntekter som dekker noe av den betydelige kostnaden som er knyttet til CO₂-håndtering.

Livsløp à la naturens kretsløp

Også Norge forsker på ny bruk av CO₂ som råvare. I SINTEF leder vi et prosjekt på feltet, der flere norske aktører deltar – med støtte fra Forskningsrådets program Nano 2021. Visjonen er å bringe noen varer over i en livssyklus som likner naturens kretsløp.

SINTEFs delprosjekt skal skape CO₂-baserte prosessløyper for flere kjemikalier som inngår i alt fra batterier til pleksiglass. Lykkes vi med katalysator- og prosessteknologien som må til, vil produksjon tilpasset vårt “løypekart” bli tilnærmet avfallsfri.

Ingen liten gevinst. For når ett av disse stoffene lages i dag, med petroleum som karbonkilde, oppstår halvannet tonn med avfall for hvert tonn med kjemikalium som blir produsert.

Mer miljøvennlig drivstoff

Parallelt jobber instituttet Norner i Bamble med prosesser for produksjon av nedbrytbare plastmaterialer. Her skal CO₂ utnyttes på liknende vis som i Bayer-konsernets madrassmateriale.

I tillegg vil Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sørøst-Norge prøve å lage kjemikalier som kan gi langt mer miljøvennlig bensin eller diesel. Ideen er å gi deler av bilparken vanlig drivstoff, men ikke lagd av olje, derimot av CO₂ og grønt hydrogen som er fremstilt fra fornybare kilder.

Sirkulær økonomi

Slikt drivstoff er et godt eksempel på visjonen om å etterape naturens kretsløp.

• CO₂-delen av drivstoffet kan komme fra industrielle gjæringsprosesser – altså være CO₂ som mikrober lager mens de foredler planteråstoff, eksempelvis til øl.
• Ut av bilens eksosrør kommer en tilsvarende CO₂-strøm, skapt av kjøretøyets forbrenningsmotor.
• I naturen fanges CO₂-en fra eksosen av korn og andre planter og blir til nytt planteråstoff.
• Dette plantematerialet går til gjæringstankene i bryggerier og annen bio-industri. Her omgjør mikrober råstoffet til CO₂ for drivstoff-fabrikken. Så starter syklusen på nytt.

Europa satser sterkt på “sirkulær økonomi”. Det vil si at avfall og energioverskudd fra én produsent skal bli ressurser for en annen. Og selv CO₂-utslipp kan altså skape grønne verdier.”