Líða skaltú ok deyja!

VIKINGFILM: I kampgnyet gjaller trusler og kamprop som blander seg med lyden av sverd som møter sverd, sverd som møter skjold og sverd som møter kropp. Det er en dramatisk historie som utspiller seg i «Trace» som har premiere i kveld, på åpningsdagen for Kosmorama internasjonale filmfestival i Trondheim.

Internasjonal vikingfilmbølge

Internasjonalt er vikingene og vikingperioden populært stoff. Det gjenspeiler seg i en bølge av film- og tv-produksjoner som tv-seriene «Vikings» (History Channel), «The Last Kingdom» (BBC) og «Valhalla Rising» (dansk/britisk produksjon).

Markus Dahlslett står nå for den første norske filmproduksjonen i denne nye bølgen av filmatiserte vikinger. Med små midler, 70 gode hjelpere, stor arbeidsinnsats og grundig research er han klar for premiere på kortfilmen «Trace» (34 min). Filmen er en del av Dahlsletts mastergradsarbeid «Et spor av fortiden» ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

Første vikingfilm på gammelnorsk

Markus Dahlslett har skrevet, produsert og regissert filmen. Han har vært opptatt av å skape autentisitet i filmen og gjenskape perioden på en troverdig måte. Derfor har han blant annet latt karakterene snakke norrønt, eller gammelnorsk, som var vikingenes språk.

– Jeg ville at skildringene skulle være så autentiske som mulig, ikke bare når det gjelder rekvisitter, men også språk. Jeg tror at tidsånden fra vikingtiden blir mer troverdig og levende når aktørene snakker det språket som vikingene faktisk snakket, og at følelsen av å dra tilbake i tid blir sterkere, sier han og legger til:

– Så vidt jeg vet er dette den første norske filmen hvor det konsekvent er brukt gammelnorsk. 

For å få til dette, banket han på døra til naboinstituttet på universitetet, Institutt for språk og litteratur. Her møtte han rett mann: Jan Ragnar Hagland, professor i norrønt og nordisk språk. Hagland oversatte dialogene til norrønt og Dahlslett gjorde lydopptak som skuespillerne brukte for å øve inn replikkene med norrøn schwung.

Vil du lære norrøne gloser? Her er en kjapp introduksjon.

Troverdig tidsbilde

En av utfordringene med å gjenskape vikingtiden historisk korrekt, er at det finnes få skriftlige kilder fra denne epoken. Vi har beskrivelsene i Snorre Sturlasons kongesagaer, men disse ble nedtegnet først et par hundreår etter vikingtiden.

Det å skape et troverdig tidsbilde har vært viktig for den unge filmskaperen. Både i teoridelen av masteroppgaven og i produksjonen av filmen tar han for seg utfordringene med det å gjenskape tidsepoker fra fortiden i historiske filmer.

– Jeg mener dette er et viktig tema fordi historiske filmer ofte påvirker vårt syn på fortiden. Historiske filmer rører altså ved selve opphavet og identiteten til vår kultur. Historiske filmer og tv-serier kan både forvrenge eller utdype vår kunnskap om fortiden, sier Dahlslett.

I masteroppgaven skriver han at en av de viktigste virkemidlene for å fange tidsånden fra en tidligere epoke på film er produksjonsdesign. Det omfatter kostymedesign, rekvisittvalg, spesialeffekter, filmsettbygging, locationvalg, lyssetting og bruken av makeup/sminke. Han tar for seg hvordan de ulike elementene kan brukes kreativt for å skape autentisitet.

Her kan du lese hele masteroppgaven «Et spor av fortiden».

Gjenskaper fortiden med digitale effekter

Ett av virkemidlene var mattepainting. Det brukte filmskaperen blant annet for skape en vikingelandsby. Siden det ikke finnes større rekonstruerte vikinglandsbyer i Norge, ble dette løsningen. Konseptkunstneren Stian Dahlslett bidro med å male mattepaintingen som ble utført i Photoshop.

Utgangspunktet var et landskapsbilde fra Lofoten. Fotografier av hytter, småhus, jordgammer og båter fra ulike folkemuseum i Europa ble satt inn i landskapsbildet for å skape en tidsriktig landsby. Røyk fra piper og dis fra havet ble animert inn, og gjennom digital zoombevegelse og grain (filmkorning), framstår landsbyen som om den var filmet.

– En fordel med å bruke mattepaintings, er at man også har full kontroll over lyssetting, værforhold og hvordan helheten skal se ut. Man er ikke avhengig av at alt skal fungere i samme grad som når man er ved location, sier Dahlslett.

Tatoverte vikinger

Et grep som Dahlslett har gjort, er å gi vikingene tatoveringer. Heftig krigsmaling, så å si. Det antar han at noen vil reagere på, for dette er ikke blitt brukt i vikingfilmer i særlig grad. Men han har historisk belegg for at vikinger sannsynligvis brukte tatoveringer.

– Den arabiske krønikeren og forfatteren Ahmad ibn Fadland beskriver vikinger fra Skandinavia han møtte på sine reiser i Russland i år 992, som tatoverte helt ut til fingerspissene, forteller Dahlslett.

– Ellers har man funnet ulike levninger av tatoverte mennesker fra tidligere epoker som beviser at det å tatovere seg er en svært gammel europeisk tradisjon som oppsto lenge før vikingetiden. Det viser for eksempel den 5000 år gamle østerrikske Ötzi som ble funnet nedfrosset i Alpene. Julius Caesars beskriver i sin bok V «Gallerkrigen» at pikterne fra det nordlige Skottland også hadde tatoveringer, sier Dahlslett.

Kampen om en bedre fremtid

Historiens hovedperson er Baldr, en oppdagelsesreisende viking som har samlet viten fra fjerne land og imperier. Kunnskap innen sjøfart, kartografi, medisin, språk og ingeniørkunst tar han med seg hjem til Skandinavia for å hjelpe folket sitt med å skape en bedre fremtid. Tilbake i hjemlandet møter han Gorm og hans klan som frykter det ukjente og vil utslette kunnskapens bærere. Kampen står om overlevelse og håpet om en bedre fremtid.

– Vikingene som dro til Miklagard og oppdaget verden, lærte nødvendigvis mye. De opplevde en annen kultur, og noen jobbet i lange perioder som leiesoldater i Bysants for østromerske keisere, sier Dahlslett.

Kamp på liv og død

Kampen mellom Baldr og Gorm avstedkommer heftige kampscener. Her spiller Ladehirden en viktig rolle, bokstavelig talt. Ladehirden er en organisasjon i Trondheim for folk som har scenekamp som hobby og lidenskap.

De driver med trening og opplæring i blankvåpenkamp, bryting- og kampsportteknikker. Medlemmer av Ladehirden har roller i filmen, og de har også vært instruktører for de andre skuespillerne for å gjøre kampscenene mest mulig troverdige.

Ett av sverdene som brukes i filmen, er en nylaget tro kopi av et staselig sverd funnet i en vikinggrav på gården Egge, hvor høvdingen Olve var en av de siste som arrangerte store blot i vikingtiden. På Olves siste midtsommerblot inntok Olav den hellige gården på Egge, og beordret Olve drept. En ny tid, med Kvitekrist i førersetet, var i emning.

Hvordan det går i kampen mellom ny og gammel tid, mellom Baldr og Gorm, ser du i «Trace».

Følg «Trace» på Facebook.