Snøkrabbe kan bli en eksport-vinner
Snøkrabbe kan bli en stor eksportvare for Norge. Arten har nylig spredd seg inn i våre nordligste farvann, og er en etterspurt delikatesse på verdensbasis. Men fangsten er krevende. Nå får den tekno-hjelp for å bli lønnsom.
I de siste årene har krabben som måler rundt ti cm i diameter kommet fra Barentshavet til Norskehavet. Arten sprer seg raskt, blant annet fordi hunnkrabben kan gyte to ganger på en befruktning. Den lagrer rett og slett sædceller som kan befrukte egne egg året etter.
Ifølge prognoser fra Havforskningsinstituttet vil krabben spre seg enda mer inn i norsk sone og rundt Svalbard i årene som kommer.
– Fiske etter snøkrabbe er stort på verdensbasis, blant annet i Beringhavet utenfor Alaska, på østkysten av Canada, samt på russisk side i Okhotsk-havet i nordøst-Russland, forteller forsker og prosjektleder i SINTEF, Lasse Rindahl.
Lønnsom art
I Canada skjøt snøkrabbefisket fart for relativt få år siden, og der er den en av de bærende artene i fisket, med en verdi på 3,5 milliarder NOK allerede i 2011.
Nå vil SINTEF bidra til å gjøre krabbefisket til en norsk suksess. Men bestanden holder til hele 300 nautiske mil fra land – og i røff sjø og is. Det krever gode fartøy og spesialtilpasset utstyr.
– På østsiden av Canada og USA lever krabben nært land. Det gjør at vi ikke bare kan “adoptere” fartøy og redskap derfra, påpeker forskeren. Russiske fiskere er også i en helt annet situasjon enn norske: De har god tilgang til arbeidskraft som er villig til å jobbe hardt for lav lønn og helt andre HMS-krav enn vi har her hjemme.
Bygde om selfangstskute
Rederiet Opilio AS er en av de få helnorske aktørene som har prøvd seg på det krevende fisket. En ombygget selfangstskute i stål, med navn Northeastern har vært på tokt i Smutthullet.
I fjor overgikk fangsten av Snøkrabbe fangsten av kongekrabbe (totalt) i Norge. Det har gjort at rederiet ønsker å satse videre på arten. Etter flere runder med ombygging og justeringer, blant annet for å kunne møte norske HMS-krav, er den nå på fiske i Barentshavet.
– Selv om driften på Northeastern er forsvarlig og drivverdig er det enda mye å gå på før de når lønnsomhetsnivået til for eksempel ringnotflåten, spesielt i forhold til mannskapslønninger. Det er potensial for å komme dit ved hjelp av videre teknologiutvikling, sier Lasse Rindahl i SINTEF.
Nå skal han og kollegene jobbe videre med utviklingen av teknologien som må til for å gjøre fisket bærekraftig og sikkert:
– I hovedsak handler oppgaven om å finne løsninger som gjør at det som i dag er tungt manuelt og til dels farlig arbeid kan gjøres maskinelt. Det vil også gjøre det mulig å halvere mannskapet. Kort og godt skal vi utstyre en båt fra 60-tallet slik at den blir “state of the art” i 2016, påpeker forskeren.
Det betyr at HMS- forholdene må bedres. I dag er fiske etter snøkrabbe en potensielt farlig jobb.
Prosjektet som startet i fjor og skal gå ut året, skal fokusere på tre områder:
- Håndtering av fiskeredskap. Teinene som brukes er mange, og veier opp til 25 kilo stykket. Mellom 1000 og 1200 teiner settes og hales hver dag. Det gjør at det må brukes mye liner og tau, og dette arbeidet skjer med høy fart, noe som er risikofylt. Optimalisere utstyret med tanke på ergonomi og HMS, da krabbefiske er tungt fysisk arbeid.
- Produksjon av krabben. Krabben må slaktes mer effektivt, og skal kokes, pakkes og fyses ned på skipet. Det betyr at man må utvikle roboter som har velutviklet maskinsyn og finmotoriske ferdigheter.
- Sørge for at fisket blir bærekraftig. Dette er et nytt fiskeri, og det er nødvendig med gode prognoser for uttak samt reguleringstiltak av bestanden. Utvikle utstyr som består av nedbrytbare materialer, slik at teiner og utstyr som eventuelt går tapt ikke driver fangst. ( Såkalt ghost-fishing.) og systemer for fangst-seleksjon, slik at man unngår å fiske krabber som er for små.
Lykkes vi med dette, er vi ganske sikre på at dette blir en av Norges viktigste marine bunn-arter innen fem år, sier Lasse Rindahl.
Fakta:
Navn på prosjekt: CrabTech
Finansiering: 11. 5 millioner norske kroner gjennom BIA-programmet til Norges Forskningsråd
Prognoser: Forskerne tror at førstehåndsverdien på snøkrabbefangst vil ligge på mellom to og fem milliarder norske kroner innen 2020.
Deltakere i prosjektet: Opilio As, SINTEF Nord, SINTEF Fiskeri og havbruk, Mustad Autoline og Fitjar Mekaniske verksted.