Norges tredje industrielle revolusjon
Jeremy Rifkin, rådgiver for EU og flere av Europas ledere, har følgende å si om Norges oljereserver: «La dem være under bakken».
Den tredje industrielle revolusjonen kommer, og Norge må droppe fossile brensler og gå for en grønnere fremtid basert på fornybar energi, bildeling og supereffektive boliger.
– Norges velstand og suksess de siste 40 årene er basert på oljen, men nå er det tid for å endre dette, sier visjonæren og tenkeren Jeremy Rifkin.
Det er kanskje ikke dette Norge helst vil høre når vi nå feirer 50 års jubileum for oljeindustrien som ifølge Oljedirektoratet har bidratt med 11 000 milliarder kroner til vårt BNP.
Likevel er Rifkin hovedtaler på årets Lerchendalkonferanse. Der møtes politikere og beslutningstagere fra næringsliv, offentlig forvaltning, fagforeninger og utdanningsinstitusjoner for å lære om og stake ut potensielle retninger for landets fremtidige vekst.
Temaet for årets konferanse er «endringsagenter for grønn vekst». Konferansen arrangeres av NTNU og SINTEF i samarbeid med Forskningsrådet og Tekna. I tillegg til Rifkin deltar AP-leder Jonas Gahr Støre, Anita Krohn Traaseth som er administrerende direktør for Innovasjon Norge, Karl Johnny Hersvik som er administrerende direktør for Det norske oljeselskap ASA, og NTNU-rektor Gunnar Bovim.
Rifkin mener at internett gjør det mulig for samfunn over hele kloden å gå over i en ny industriell revolusjon – en revolusjon som vil gjøre grunnleggende endringer i livene våre på samme måte som dampmaskinen, telefonen og datamaskinen. Den nye revolusjonen, som blir drevet av våre muligheter til å kommunisere, dele og overvåke det som skjer via internett, vil resultere i det han kaller et «nullmarginalkostnadssamfunn» (zero marginal cost society).
I et slikt samfunn vil det være nesten gratis å produsere forbruksvarer som energi og informasjon (den marginale kostnaden) når man først har investert i utstyr som datamaskiner, smarttelefoner og solceller.
Tiden er over for gamlemåten å gjøre forretninger på der store, sentraliserte kraftselskaper og industrier er helt avhengige av fossilt brensel. Hans råd til oljeavhengige land som Norge er enkel: «Lag en utgangsstrategi».
Tingenes internett
En viktig del av den kommende revolusjonen er hva framtidsvisjonærer, inkludert Rifkin, kaller «tingenes internett». Ryggraden til tingenes internett er monitorer og enheter. Dem finnes omtrent 11 milliarder av nå og det forventes å bli 50 milliarder av dem i løpet av de neste fem årene. Disse skal fôre informasjon til internett og gjøre oss i stand til å overvåke alt fra temperaturen i kjøleskapet vårt til hvor mye strøm hjemmets solceller produserer. Slik kan vi sikre oss at de til enhver tid yter optimalt.
Selskaper som vil gå over til den tredje industrielle revolusjonen må finne en måte å tjene penger på å hjelpe folk å administrere og optimalisere hvordan de bruker slik informasjon. Når man først har investert i et produkt vil nemlig informasjonen eller energien det produserer være nesten gratis, og internett vil gjøre oss i stand til å dele dette på en optimal måte. Dette skjer nå, sier Rifkin, og det forstyrrer allerede eksisterende forretninger. Tenk Airbnb (overnatting hjemme hos folk) eller bilkollektivene man finner rundt omkring i USA, for eksempel Uber.
Dette kan kanskje virke som en nokså luftig slottskonstruksjon, men Rifkin forteller at revolusjonen allerede er i gang i Europa, også i Norges nabolag som Tyskland, Danmark og Nord-Frankrike.
100 prosent fornybar innen 2050
Rifkins visjon for den nye økonomien fikk EU-parlamentets formelle godkjenning i 2007. Som rådgiver for Angela Merkel det siste tiåret har han sett fornybar energi vokse frem i Tyskland, og i dag kommer 27 prosent av landets elektrisitet av fornybar energi. Innen 2020 vil Tyskland få 35 prosent av elektrisiteten sin fra fornybar energi, og innen 2050 vil de nå 100 prosent, sier Rifkin.
En viktig utvikling har vært de synkende kostnadene på teknologier som solceller. 1978 kostet én watt med elektrisitet fra solcellepanel 68 USD, sier han, mens nå koster den 0,66 USD.
– Den er på vei mot en marginal kostnad nær null, sier han.
Det vil si at kostnaden av å produsere energi etter å ha betalt for den innledende investeringen er så å si uvesentlig.
– Hverken atomkraftverk, oljefyrende kraftverk eller kull kan konkurrere med dette. Solen sender ikke regninger til Tyskland. Vinden sender ikke regninger til Tyskland. Tiden er forbi for fossile brensler.
Et veikart for endring
Det Norge trenger nå, sier Rifkin, er et nasjonalt veikart med forsyninger til landets største urbane områder slik at de kan gå over til en ny, digital fremtid. Der vil folk gå sammen om å generere sin egen strøm, dele på kjøretøy og bo i superisolerte, effektive bygninger.
– Dette vil skape mange jobbmuligheter. Telekommunikasjon, kabler, IKT, elektrisitet – det trengs mange folk bare for å bygge opp infrastrukturen. Alt fra å sette opp ladestasjoner for elektriske biler langs veiene til å etterisolere hus slik at hvert hjem er så effektivt som mulig.
– Norge kunne vært en leder på dette område. Det ville skapt et mer blomstrende Norge, et grønnere samfunn. Det ville skapt et mer bærekraftig Norge. Hvorfor skulle dere satse på å bli en en-ressurs-økonomi basert fossile brensler når dets tid er begrenset? Det finnes masse entreprenørskap her og en ekte følelse av samhørighet. Dere har det kulturelle DNA-et for å gjøre dette. (Men) når dere begynner å stole på en en-ressurs-økonomi, vil dere fort merke at dere har gjort dere selv en bjørnetjeneste.
Det er nettopp dette Lerchendalskonferansen er til for sier Hans Kåre Flø, utviklingssjef i Tekna og en av arrangørene bak konferansen.
– Derfor er denne konferansen viktig. Den samler folk som sammen kan endre Norge.
Global oppvarming og behovet for endring
Men vi har dårlig tid, advarer Rifkin. Dersom vi ikke beveger oss bort fra fossilt brensel kan det få katastrofale følger med tanke på klimaendringer.
– Jeg tror klimaendringer står og dundrer på døra, sier han. Det er skremmende.
Men det vil ikke bli enkelt for Norge å droppe oljen.
– Jeg vil ikke anbefale dere å stoppe all oljebruk i morgen, men dere trenger en utgangsstrategi. Det vil bli vanskelig å venne seg av med det gamle systemet. Ta med dere alle industrier, ta med dere Statoil, de vet mye om energi og hvordan man bytter til nye energier.
– Jeg har håp for Norge. Norge kan bli flaggskipet for hvordan man gjør en slik overgang. Dere har de største oljeselskapene i verden. Hva skal dere gjøre med dem?