Før professor Egil Lien går inn i laboratoriet, må han ta på seg tett maske, skotrekk, hårnett og heldekkende frakk som avviser bakterier.
– Flere versjoner av bakteriene vi bruker er farlige, mens andre versjoner vi jobber med er mindre farlige. De mest farlige jobber vi med i biosikkerhetslaboratorium klasse 3, og da må vi bruke personlig sikkerhetsutstyr som på dette bildet, forklarer professor Egil Lien, professor i medisin ved det fremragende forskningssenteret CEMIR. Foto: NTNU

Slik dreper Svartedaudens bakterie fortsatt

Det tok nærmere et halvt år før han ble godkjent av FBI for å få forske på pestbakterien som i sin tid tok livet av halve Norges befolkning. Nå er antibiotika-resistente versjoner av dødsbakterien funnet.

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Svulmer opp til mørke byller

En immuncelle er i ferd med å dø etter Yersinia pestis-infeksjon. Cellmembranen får blæredanning og cellekjernen endrer seg. Grønt: bakterier. Rødt: celleinnhold. Blått: Cellekjerne. (Weng et al. PNAS 2014, 111:7391)

En immuncelle er i ferd med å dø etter Yersinia pestis-infeksjon. Cellmembranen får blæredanning og cellekjernen endrer seg. Grønt: bakterier. Rødt: celleinnhold. Blått: Cellekjerne. (Weng et al. PNAS 2014, 111:7391)

Massemorderen Yersina pestis forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper. Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen. Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Egil Lien, professor i medisin ved det fremragende forskningssenteret CEMIR ved NTNU.

– Kanskje så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde, sier Lien.

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

Redusert.IVP Faculty Photos 143 original– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, sier Egil Lien (bildet).

Nå er den globale antibiotikaresistensen sterkt økende. Ifølge Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, dør nå flere i Europa av resistente bakterier enn av trafikkulykker. Han mener at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykten for bioterror

Lien hadde så lyst til å tilbringe dagene sine med massemorderen Yersina pestis at han gikk gjennom en nærmere halvt års godkjenningsprosess hos FBI. Frykten er at bakterien skal bli brukt i bioterror. På ekte amerikansk vis gjorde de jobben grundig. Venner ble oppringt.

Kolleger ble kontaktet. Fingeravtrykk ble tatt og sjekket opp mot internasjonale strafferegistre. Lien ble klarert og fikk adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusetts som har den aller høyeste sikkerhetsklareringen.

Inne på laboratoriet forsker Lien på hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

– Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe våre celler. Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre. Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den er en annen gjennom å endre overflaten sin.

– Vi fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Vi har også oppdaget at mangel av sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon. Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien.

Forskningsartikkelen ble publisert i tidsskriftet PNAS.

Uttalelsen fra Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, er hentet fra en kronikk i Aftenposten.