Skyggeselskapene

SKYGGESELSKAPENE: De er skyggeselskapene. De er der når Israel skal importere iransk olje eller nylig selvstendige stater skal selge malm fra gruvene de nasjonaliserte og med tvang tok over fra private firmaer.

Skyggeselskapene ordner også langt mer dagligdagse handelsforbindelser. De er mellomstore og store selskaper med de kontaktnettene som trengs. Og du har neppe hørt om noen av dem.

Men det har Espen Storli, som er historiker ved NTNU. Han er i gang med å studere disse ukjente selskapene.

– Selskapene sørger for en god flyt av varer. Historisk sett har de vært veldig viktige, sier Storli.

Andre store firmaer har ofte hatt kontroll på hele ruta, for eksempel fra malmen ble tatt ut av gruva til varen havnet hos forbrukeren. Men skyggeselskapene grep inn og spilte en rolle for å knytte handelsforbindelser der slike linjer ikke fantes. De kjøpte opp varer og solgte dem videre, eller fungerte på annet vis som mellomledd.

Utspring i Tyskland

Flere av dem har sitt utspring i Tyskland, der jøder drev selskaper som fikk handelen til å gå rundt.

– Tyske selskaper var et tyngdepunkt fram til 1914, sier Storli.

Første verdenskrig sørget for at ting endret seg. Tyske selskaper fikk i stor grad sine verdier beslaglagt etter krigen.

Metallgesellschaft var det eneste av de tre største som overlevde endringene. Det eksisterte for øvrig som eget selskap helt til midten av 1990-årene, da feilaktige spekulasjoner i oljemarkedet sendte navnet til historiebøkene for godt. Skjønt selskapet eksisterer fremdeles som en del av GEA Group.

Rømte til USA

Etter hvert som det ble svært ubehagelig og farlig å være jøde i Tyskland, rømte flere av de dyktigste og mest initiativrike folkene til USA. Mange av dem slo seg ned i New York.

Det ser vi fremdeles virkningene av i dag, for mange av disse selskapene drives av etterkommere av dem som flyktet fra Nazi-Tyskland.

En av disse var Marc Rich, en superstjerne i den grad en kan snakke om det i denne forbindelsen. Han var født i Belgia i 1934, med navnet Marcell David Reich. Familien hans dro til USA i 1941 for å slippe unna nazistene. Unge Reich ble Rich, han droppet tidlig ut av universitetet, men tok isteden jobb hos Philipp Brothers, som under navnet Phibro fremdeles er blant de dominerende skyggeselskapene.

Rich jobbet med metallhandel i en tid da flere nye nasjoner i den tredje verden ble selvstendige og plutselig satt med nasjonaliserte gruver og produkter som de ikke ante hvordan de skulle selge. Her var Philipp Brothers behjelpelig, mot sin del av kaken, selvfølgelig.

Kongen av oljen

Under oljekrisen rundt 1973-1974 kjøpte han billig olje fra Iran og solgte den for minst dobbel pris i USA etterpå.
Marc Rich røk uklar med Philipp Brothers og tok med seg kontaktene sine inn et eget firma i 1974. Han slo seg opp til å bli kalt «Kongen av oljen» med firmaet som i dag heter Glencore Xstrata. Vi sa jo at du ikke hadde hørt om dem, men de ble etter hvert i stand til å kjøpe 20th Century Fox i 1981, og det selskapet kjenner du jo til.

– Rich fortalte senere at han gjorde de beste handlene ved å bryte handelsblokader og utføre tjenester for apartheidregimet i Sør-Afrika, Castros Cuba, Pinochets Chile, Gaddafis Libya og Ceausescus Romania, sier Storli.

Hans mest berømte bedrift er likevel fra den iranske revolusjonen i 1979. Da trakk alle andre selskaper seg ut av Iran. Rich sendte inn sin nestkommanderende, en ortodoks jøde fra Brooklyn, rykket inn annonse i Metal Bulletin om at de nå var klare til å handle og ble Irans viktigste mellomledd for salg av råolje de neste 15 årene.

Samtidig åpnet han porter for israelsk etterretning i Iran. Men amerikanske myndigheter ble etter hvert svært interessert i hans virksomhet, anklaget ham for 65 ulike lovbrudd og forsøkte blant annet å kidnappe ham fra hjemmet hans i Sveits. Bill Clinton benådet Rich på sin siste dag som president. Den avgjørelsen er ennå omstridt.

Rich døde av slag i 2013, med en milliard dollar i banken.

Finnes over hele verden

Rich er den mest berømte, kanskje den mest beryktede, og får stå som et eksempel på den delen av virksomheten som finner sted i de mørkeste skyggene.

Men flere lignende selskaper fylte tomrommet som oppsto da mange nye stater så etter muligheter for å handle etter selvstendighetsbølgen i tiårene etter annen verdenskrig.

– Gjennom 1950-årene og frem til 1970-årene ser vi derfor en oppblomstring av disse selskapene. De er der ennå. Tyngdepunktet har forskjøvet seg fra New York og tilbake til Europa. Nå har flere av dem hovedkontorer i Sveits og i Nederland, forteller Storli.

Selskapene er politisk uavhengige, lever av forbindelser, finnes over nesten hele verden og få har hørt om dem. Men de får jobben gjort, uten for mye oppstuss. Derfor har du neppe hørt om Trafigura eller Vitol heller. De hadde en omsetning på henholdsvis 133 og 307 milliarder dollar i fjor.

Det er jo langt fra sånn at alle disse selskapene driver og bryter loven hele tida. Isteden er de ofte et nødvendig mellomledd for dem som ikke har egen ekspertise eller kontakter eller andre muligheter. De forsøker i stor grad å ligge unna hverandres områder.

Noen av selskapene har slått seg opp innenfor petroleumshandelen, og er hovedårsaken til at det i dag finnes et åpent spotmarked for olje, istedenfor at hele kjeden bestemmes av petroleumsselskaper som dermed også kan bestemme prisen selv.

Storsatsing

Universitetene og Forskningsrådet har gitt Storli penger til forskningen. Han setter ikke pris på tittelen «stjerneforsker», som gjør at han er en del av NTNUs satsing på unge, dyktige forskere. Til det mener han benevnelsen er misvisende.

Men det gir ham i hvert fall muligheten for å hyre inn to personer som kan hjelpe ham. Stillingene lyses ut senere i år.
Som en del av forskningen har Storli blant annet intervjuet en pensjonert leder for en av de store aktørene. Denne undret seg stort over at noen kunne være interessert i det han hadde holdt på med, men snakket villig vekk.

Så kommer kanskje noen av disse selskapene ut av skyggen.