For nyfødte med hjerteproblemer kan den nye ultralydteknologien være avgjørende. Foto: Geir Mogen/NTNU

Lager værvarsel for barnehjertet

Ny ultralydteknologi som enkelt viser hvordan blodet strømmer gjennom hjertet hos fostre, nyfødte og barn, kan redde liv.

Selv om hjertet er skadet, pumper det videre. Så godt det kan. Så lenge det kan. Så hardt det kan. Inntil det ikke klarer mer.

Et skadet hjerte prøver hele tiden å kompensere gjennom at de sterke og friske delene gjør jobben for den svake delen. Men det koster. Til tross for at hjertet slår, kan det lille nyfødte nurket være slapp og blå i ansiktet. Selv jobben med å drikke melk fra mor, kan bli for tung.

Ultralyd er legens nye stetoskop 

Så står legen der og skal finne ut hvorfor. Ultralyd er legens nye stetoskop, og gir på en ublodig måte godt innsyn i hvordan hjertet fungerer.

Men det er fortsatt mye som er vanskelig å oppdage, og det kan være utfordrende å finne årsaken til at hjertet til slutt svikter. For legen kan det være avgjørende å vite hvordan blodet strømmer gjennom hjerte; hvilke svinger det tar, med hvilket trykk og med hvilke virvler.

Frem til nå har det ikke vært noen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn.

– Vi har forhåpninger til å kunne bidra med ultralydbilder som gir et nytt innblikk i utviklingen av hjertesykdom, og som på sikt kan bidra til en mer nyansert klinisk diagnose, sier Lasse Løvstakken, stjerneforsker og førsteamanuensis innen medisinsk avbildning ved NTNU.

Bildene på skjermen forteller Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hvordan det står til med det bittelille barnehjertet. Foto: Geir Mogen/NTNU

Bildene på skjermen forteller Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hvordan det står til med det bittelille barnehjertet. Foto: Geir Mogen/NTNU

Les også: Åpner veien inn til svulsten 

Kan oppdage feil tidligere 

Med Løvstakkens nye ultralydteknologi er det forhåpninger om at hjertefeil kan oppdages på en enklere og sikrere måte. Det gjør han gjennom å avbilde blodstrømmen i hjertet på en mye mer nøyaktig måte. Løvstakken har rett og slett laget et værvarsel for hjertet. Det er i hvert fall sånn det ser ut.

Med dagens ultralydteknologi er blodstrømmen markert med ulike farger, og bildene krever tolkning. Med Løvstakkens nye teknologi er blodstrømmen markert med streker, slik at man ser tydelig ser hvordan blodet strømmer. Det er det ingen som har klart før.

Lett å tolke ultralydbildene 

Teknologien er testet på nyfødte. Nå skal den testes på voksne.

Til og meg jeg, en skribent, klarte på under ett minutt å se hvordan blodet strømmet gjennom hjertet. I hvilken retning, og med hvilke virvler.

Blodstrømmene i hjertet kommer tydelig fram med den nye ultralydteknologien.

Blodstrømmene i hjertet kommer tydelig fram med den nye ultralydteknologien.

– Det har stor betydning at det er lett å tolke ultralydbildene. Jo mer opplagt det er, desto bedre er muligheten for korrekt diagnose. Den nye teknologien kan ha spesielt stor betydning for barn ettersom medfødte hjertefeil ofte kommer til uttrykk i endret blodstrøm, sier Løvstakken.

Nå skal Løvstakken forbedre ultralydteknologien ytterligere. Han jobber med å lage 3D-bilder av hvordan blodet strømmer i hjertet. Han skal også tallfeste blodstrømmens egenskaper slik at legene får ut tall som viser avvik. Da kan legene lettere avgjøre om noe er feil, og hvor store feil det er.

Alvorlig å få feil diagnose 

Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olavs hospital, jobber sammen med Løvstakken i hans prosjekt om nyfødte og barn.

Stjerneprogrammet

  • NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere, og 17 unge forskere på NTNU er plukket ut til å bli med i Stjerneprogrammet.
  • Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt.
  • Lasse Løvstakken er en av forskerne i Stjerneprogrammet.
  • Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.
– Det er helt klart svært viktig å stille rett diagnose hos en nyfødt med medfødt hjertefeil. Forsking har vist at majoriteten av diagnostiske feil hos disse barna kan føre til alvorlige hendelser. Bedre fremstilling av blodstrøm vil kunne gjøre det lettere å stille rett diagnose, og dermed i ytterste konsekvens redde liv. Denne sammenhengen må selvsagt undersøkes nærmere før vi kan konkludere, sier Nyrnes.

I Løvstakkens nye avbildningsteknologi er det utviklet en egen dataopptaksmetode, spesifikk signalbehandling for å måle blodstrømshastigheter og en ny type visualisering av ultralyddata.

Se video om utviklingen av ultralyd: http://www.youtube.com/watch?v=G8clnG1dZvs