Eldre pasienter kan ha et sammensatt sykdomsbilde, og ofte er det ikke det mest synlige sykdomstegnet som er det viktigste å behandle. Foto: Trinnity Health.

Akuttmottak skaper problemer for eldre

  • Av
    Publisert 14.05.14
    Tidligere redaktør og skribent i Gemini

Norske akuttmottak er lite tilpasset eldre pasienter, og de ansatte mangler ofte geriatrisk kompetanse.

På mottaket sitter det ofte unge, uerfarne leger som mangler kunnskap og innsikt om eldre. Det gir muligheter for feildiagnostisering. Eldre pasienter kan bli unødvendig innlagt, innlagt på “feil” avdeling, eller skrives ut med helseproblem som ikke blir oppdaget og behandlet. Dette er kunnskap ut fra generelle observasjoner som er gjort på svært mange akuttmottak.

St. Olavs Hospital, Sykehuset Vestfold, Trondheim kommune og SINTEF har tatt tak i problemstillingen. De har hentet inn informasjon fra utlandet, gjort observasjoner og kartlegginger, og intervjuet pasienter, pårørende og personale. På bakgrunn av dette er Trondheim kommune og St. Olavs Hospital nå i full gang med å utvikle et forbedret pasientforløp for den eldre akuttpasienten.

Utfordrende pasientgruppe

Når eldre mennesker kommer til akuttmottaket, ligger det ofte ikke akutt sykdom eller ulykker bak. Pasientene kan derimot ha et sammensatt sykdomsbilde med for eksempel bryst- eller magesmerter, falltendens, kognitiv svikt, dehydrering og bevegelsesproblemer. Ofte er det heller ikke det mest synlige sykdomstegnet hos de gamle, som er det viktigste i rekkefølgen.

Illustrasjonen viser hvor lang tid pasienter i de ulike aldersgruppene oppholder seg på akuttmottaket. 1 angir pasienter som prioriteres høyest, 4 de som er lavest prioritert med hensyn til sykdom/lidelser. Aldersgruppen over 80 har lengst ventetid uansett.  Skyldes det diagnostiske utfordringer, eller at de ikke prioriteres i køen?

Illustrasjonen viser hvor lang tid pasienter i de ulike aldersgruppene oppholder seg på akuttmottaket. 1 angir pasienter som prioriteres høyest, 4 de som er lavest prioritert med hensyn til sykdom/lidelser. Aldersgruppen over 80 har lengst ventetid uansett. Skyldes det diagnostiske utfordringer, eller at de ikke prioriteres i køen?

Opptil 40 prosent av eldre som kommer til sykehuset, kan lide av delirium, og et sykehusopphold kan være en så sterk påkjenning at tilstanden forverres.
Inne på sykehusområdet har eldre også problemer med å orientere seg: Skiltingen blir for dårlig, klokker for små, og i rom uten vindu og tilstrekkelig belysning, kan pasientene miste oversikt over tid på døgnet. Mulighet til en fortrolig samtale på akutt-mottaket mangler gjerne også.

Intervju med pasient, dame 72 år. Desember 2012. Geriatrisk avdeling. Smerteproblem pga Trigeminusnevralgi.
…Ventet ca. 2 timer i mottaket. Syntes det var altfor lang ventetid. Satt hele tiden i en stol. Savnet det å kunne få legge seg nedpå. Ble sliten. Syntes ikke hun kunne legge seg på sofaen på venterommet i all offentlighet…

Begeistring og forprosjekt

Seniorrådgiver Espen H. Aspnes er innovasjonsrådgiver for InnoMed i Midt-Norge. Han forteller historien om den amerikanske “geriatri-guruen” Dr. Bill Thomas som sparket det hele i gang. Thomas startet sin legekarriere i akuttmottak, og konstaterte raskt at de var dårlig tilpasset eldre pasienter.  Arbeidet hans ført til at akuttmottak ved en rekke sykehus i USA, er blitt endret.

– To ganger har vi invitert Dr. Bill Thomas over til Norge for å holde foredrag på workshops. Begge gangene har budskapet hans vakt stor interesse og begeistring, sier Aspnes. – Deltakerne har forstått at for å gi gamle mennesker en tilpasset, trygg og god behandling, er det avgjørende å ha kunnskap og kompetanse rundt geriatri.

Så stor var interessen at overlege Jostein Dale ved St. Olavs Hospital, tok initiativ til å gå videre. Sammen med Aspnes forfattet han en søknad til et forprosjekt. Målet var å skaffe nok kunnskap til å få etablert akuttmottak rettet mot seniorer. Forprosjektet “Akuttmottak for eldre” kom i gang i 2012.

FAKTA:

  • Den amerikanske "geriatri-guruen" Dr. Bill Thomas ble inspirasjonskilde til å gjøre noe med akuttmottak og eldre i Norge. Bill Thomas er internasjonalt kjent for nye måter å drive eldreomsorg på. ("The Eden Alternative").
  • I InnoMed-forprosjektet "Akuttmottak for eldre" (2012- 2013) har St. Olavs Hospital, Sykehuset Vestfold, Trondheim kommune og SINTEF utarbeidet en rapport. Den har lagt et grunnlag for å rette på situasjonen for eldre i akuttmottak. Som en videreføring har tjenestedesigner Hanne Ekran Thomassen ved SINTEF, kartlagt dagens legevakt i Trondheim.
  • Det er nå etablert et hovedprosjekt ledet av Trondheim kommune fram mot 2017 rundt den nye "Helsevakta" og framtidens legevakt. St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og SINTEF jobber sammen.  Målet er å utvikle et koordinert pasientforløp for den eldre akuttpasient når den kommunale legevakten flyttes ut av sykehuset.

 

Intervju med turnuslege. Akuttmottaket ved St. Olavs Hospital. 20 november 2012.
…” Det er mange pasienter på 60+ i mottaket. De fleste diagnosene er hjerteproblemer (infarkt etc.) slag, fall, besvimelser. Den største utfordringen med eldre pasienter er de som kommuniserer dårlig. De som, ikke skjønner situasjonen de er oppe i. De kan være demente, forvirrede av en eller annen grunn, eller generelt svake.”

Studerer aktivitet og forløp visuelt

– Et akuttmottak har en komplisert struktur der flere prosesser går parallelt, sier Aspnes. – Jobben som våre tjenestedesignere gjør, har derfor vært helt sentral. Via en metode de kaller “Service Blueprint”, lages et diagram som visualiserer tjenestene og forløpet som en pasient møter på akutten.

Espen Aspnes holder fram diagrammet med parallelle horisontale linjer i ulike farger. Det viser den kompliserte strukturen med flere prosesser som foregår parallelt i et akuttmottak.

•    En grønn strek viser reisen gjennom akuttmottaket slik pasienten opplever den.
•    Rød linje viser de fysiske omgivelsene pasienten opplever (rom, forflytninger, tilgang på tekniske hjelpemidler, belysning, skilt)
•    Blå linje beskriver møtene pasienten har med personalet.
•    Og en oransje linje viser det som skjer “bak scenen”; det som pasienten ikke ser.

– Svakhetene i systemet blir veldig tydelige, sier Aspnes. – Diagrammet viser blant annet hvor tidkrevende de sistnevnte aktivitetene er. Registreringen tar lang tid siden norske sykehus har flere parallelle IT-systemer, og den eldre må dessverre gjenta sin sykehistorie flere ganger til ulike personer.

Undersøkelser viser at eldre pasienter med stor sannsynlighet vil bli feildiagnostisert og oftere utskrevet med ubehandlede helseproblemer på grunn av  at akuttmottak har dårlig kompetanse i å håndtere pasientgruppen.

Undersøkelser viser at eldre pasienter med stor sannsynlighet vil bli feildiagnostisert og oftere utskrevet med ubehandlede helseproblemer. Grunnen er at akuttmottak har dårlig kompetanse i å håndtere pasientgruppen. Foto: Trinnity Health.

Intervju med pasient, mann 87 år. 21 november 2012. Geriatrisk avdeling.
Tungpustethet, blod i urin.
…” skjønner ikke at jeg må fortelle om meg selv gang på gang. Vi har kommet til 2012 og teknologien er så bra. De må i det minste kunne spilt meg inn på bånd!”…

Stort forbedringspotensial

Akuttavdelingen ved St. Olavs Hospital flyttet inn i nye lokaler i 2011. De vil nå bruke resultatene fra forprosjektet til å forbedre både rutinene sine og de eksisterende fysiske omgivelsene.

Sykehuset Vestfold skal nå bygge et nytt akuttmottak, og vil bruke resultatene i planleggingen, og Trondheim kommune er i ferd med å utvikle en ny legevakt som skal ut av sykehuset. Kommunen samarbeider med St. Olavs Hospital for å forbedre det totale pasientforløpet for den eldre akuttpasienten.

– St. Olav har kommet langt med tanke på kompetanse i akuttmottak, men de fysiske omgivelsene er fortsatt ikke optimale, sier Espen H. Aspnes. – Men når Trondheim kommune nå flytter legevakta, kan det gi rom for forbedringer av akuttmottaket.

Se video fra pilotprosjektet Seniors Emergency Center.