Vann er den nye oljen
– Neste etappe i utviklingen av norsk vannkraft er elektrifisering av hele oljebransjen offshore, sier lederen for det nyetablerte Norsk Vannkraftsenter.
Intensjonen var 100 prosent elektrifisering av de svære olje- og gassfeltene som bygges ut på Utsirahøyden i Nordsjøen. Siden det ble kjent at kun en liten del planlegges å bli tilført strøm fra land, har temperaturen vært opphetet i klimadebatten. Å drive oljebransjen offshore med elkraft fra land, i stedet for å benytte gassdrevne turbiner, ville redusere CO2-utslippene mye og gi stor miljøgevinst.
Klimamålene
I en rapport som Miljødirektoratet la fram 7. mars, går det fram at vi må kutte åtte millioner tonn CO2 fram til 2020 hvis vi skal nå klimamålene som Norge har satt seg.
De tre store områdene som skaper mest CO2-utslipp, er oljesektoren, industri og transport. Ifølge Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, er elektrifisering av sokkelen ett av hovedtiltakene.
Hambro sier hovedmålet ikke er 2020, men at kloden når togradersmålet i 2050.
Det innebærer at hvert menneske på jorda ikke står for et utslipp på mer enn to tonn CO2 i året. I dag slipper hver eneste nordmann ut ti tonn CO2 per år.
Norge kan forsyne hele offshoreindustrien med elkraft. Utfordringen med elektrifiseringen offshore, er primært kostnadene knyttet til dette. Det er billigere for oljebransjen å bruke gassturbiner enn å hente elkraft fra land.
Ole Gunnar Dahlhaug, professor og leder for Norsk Vannkraftsenter som åpent i februar, mener klart at dette er framtidens videreutvikling av norsk vannkraft. Før vi fant oljen, var det vannkraften som drev norsk økonomi og industriutvikling framover. Norsk industri på land er bygd på billig kraft, og få land, om noen, nyter godt av så rimelig strøm som oss nordmenn.
Vind og vann
I 2012 ble Norge del av et norsk-svensk marked for el-sertifikat som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft.
Elsertifikater
Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.
Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Vann og vind er hovedkildene til fornybar energi i Norge.
Les også: Vannkraft åpner for vindkraft
– Bygg heller ett stort kraftverk enn ti små
Siden årtusenskiftet er det småkraftverk som har vært i skuddet. Småkraftverkene kom for alvor på banen i 2005 da det var krisevinter med mye kulde og lite nedbør. Dahlhaug mener imidlertid at det er bedre å satse på ett stort kraftverk enn mange små. I Norge har vi til sammen 1443 vannkraftverk, 1109 av dem er småkraftverk.
– For eierne av småkraftverkene er dette lønnsomt, for de skummer fløten. Men for nasjonen Norge et det mindre lønnsomt fordi de små har en mindre samlet energiproduksjon enn ett stort kraftverk vil ha. Dessuten kan inngrepet i naturen bli mindre med ett stort enn mange små fordelt utover samme vassdrag, mener Dahlhaug.
Vannkraftutbygging har samme effekt på mange nordmenn som en rød klut på en okse. Få saker har skapt så sterkt og bredt engasjement som utbygging av vannkraft opp gjennom årene; Alta, Mardøla, Forra, Nea.
Les også: Mer laks og kraft på en gang.
Ramaskrik
Det har vært mange harde slag rundt utbygging av norske vassdrag. Foto: Thinkstock
– Ved hver sak blir det ramaskrik. Politiske beslutninger innenfor dette feltet er ikke alltid basert på riktig fakta. Her har vi fagfolk et ansvar og en jobb å gjøre med å komme på banen og bidra med kunnskap og faktainformasjon. Vannkraftutbygging er et natur- og miljøinngrep, men vi må sette energiproduksjon inn i et større perspektiv og vurdere vannkraft opp mot alternative energikilder, understreker Dahlhaug.
Han er opptatt av at det må etableres en samlet plan for en realistisk utnyttelse av naturressursene i Norge, inklusiv plan for hvordan vannkraften skal utnyttes.
– For øvrig finnes det egentlig en slik plan for vannkraft, men den blir rotet til hver gang den kommer opp i Stortinget. Og hver gang det kommer opp en stor sak knyttet til vann- eller vindkraftutbygging, blir det igangsatt store konsekvensutredninger som tar enormt med tid, sier Dahlhaug.
Europas grønne batteri
Det er imidlertid mye å hente på å videreutvikle de kraftverkene som vi allerede har i Norge og utnytte vassdragene enda bedre. Her ligger et stort uutnyttet potensial, som også vil være mindre kontroversielt enn nye vannkraftverk.
Norsk Vannkraftsenter
* Vi få tilført oppimot 60 millioner kroner i løpet av de neste fire årene.
* Dette skal blant annet finansiere ti nye PhD-stipend og fem nye vitenskapelige stillinger.
* NTNU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energi Norge er partnere i senteret, der sistnevnte representerer 280 bedrifter i kraftnæringen.
* NVKS skal fremme vannkraftforskning både nasjonalt og internasjonalt.
* NTNU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energi Norge er partnere i senteret, der sistnevnte representerer 280 bedrifter i kraftnæringen.
Vannkraftlaboratoriet, hvor Vannkraftsenteret er lokalisert, er verken svært stort eller svært iøynefallende. Men det er kanskje Norges aller mest lønnsomme bygg. Siden det ble reist i 1917, har det generert store nasjonale inntekter.
I sum innebærer det av Norge kan produsere enda mer elkraft enn før. Mer enn vi i utgangspunktet bruker til lands. Et scenario for norsk elkraft er eksport til Europa, slik at europeiske land bytter ut kraft fra gass og kull med kraft fra norske fornybare kilder. Det ville gi en god miljøgevinst.
Ulempen er at da ville norske forbrukere måtte betale mer for strømmen på hjemmebane.
– Dette er en politisk nøtt. Eksport av strøm vil føre til at vi må skru opp strømprisen her hjemme fordi vi da må forholde oss til det europeiske markedet som har langt høyere strømpriser. EU vil ikke tillate subsidier eller konkurransevridning, sier Dahlhaug.
– Det ligger enorme muligheter for norsk industri innen vann og vind. Og det er også store utfordringer. Det som er sikkert, er at vannkraft er like viktig nå som før, konkluderer Ole Gunnar Dahlhaug.
Les også: Dragkampen om kraft fra land
