Gatefeiere: Dette bildet fra byen Plovdiv i Bulgaria viser arbeidshverdagene til noen av de ansatte som driver renhold i gatene. Foto: SINTEF

Lav lønn = dårlig arbeidsmiljø

Prispress fører til useriøse kontrakter og dårlig arbeidsmiljø innenfor servicejobber i bygge- og renholdsbransjen.

Norge har fått 300 000 nye arbeidsplasser i løpet av de siste ti årene. Mange av disse er innenfor rengjøring og bygg/anlegg, og er besatt av innvandrere.

– Vi ville ikke ha klart å fylle jobbene selv, sier SINTEF-forsker Hans Torvatn. – Men det betyr også at kontakter og arbeidsforhold er uoversiktlige og at det ofte er prisen som teller, ikke helse, miljø og sikkerhet.

Uryddig farvann

I EU-prosjektet Walqing er forskerne fra Trondheim, sammen med kolleger i ti andre land, i ferd med å beskrive situasjonen og gi råd.

– Alle land erfarer at det kan skrives kontrakt med et firma A som i ettertid snur seg til firma B pluss flere underledd – med helt andre arbeidsforhold enn dem man startet med. En kommune vil for eksempel ha store problemer med å ha innsyn i og takle dette, sier Torvatn.

Årsaken er, ifølge forskerne, at disse markedssegmentene preges av korttids- og ikke-formaliserte kontrakter. Rengjøring krever ingen formell kompetanse. Derfor stiftes det for eksempel to renholdsbyråer i døgnet i Norge – og like mange går konkurs. Mange av bedriftene er i tillegg useriøse. De unngår på ulike vis å betale skatter og avgifter, og forholder seg heller ikke til arbeidslovgivning.

– Ofte tror man at man ansetter et rengjøringsfirma, men har i virkeligheten ansatt et firma som tilrettelegger for dette – et såkalt «facility service-firma». Dette kan være et seriøst firma som for eksempel tilbyr både rengjørings- og vaktmestertjenester. Men det er like ofte et skalkeskjul for å lage underkontrakter til en useriøs aktør som jevnlig bryter lover og regler, forteller Torvatn.

Beskrive og gi råd

Forskerne peker på det voldsomme prispresset på markedet, og at pris ofte er det eneste man fokuserer på i offentlig innkjøp.

– De som tilbyr tjenester, må da enten drive ulovlig eller presse sine ansatte hardt. Ergo må vi se på anbudssiden og på de som setter ut kontraktene, sier Hans Torvatn. Han mener paradoksalt nok at motsetningene i dette arbeidsmiljøet ikke lenger handler om arbeidsgiver/arbeidstaker:

– Arbeidsgiveren har fortsatt ansvar, men nå er det kundene som synes å ha makta. Det er de som setter dagsorden og øker prispresset i og med at de ønsker billigst mulig tjenester. Dermed må intensiteten i en del arbeidsoppgaver økes, og vi får medieoppslag der overarbeidede stuepiker på hotell går ut med at «nok er nok».

Også på det private markedet registrerer forskerne det samme. Alle europeiske land sliter med svart arbeid. Og ved svart betaling utkonkurreres de «hvite, seriøse byråene» som presses på pris og må jobbe hardere.

– Svart arbeid går greit for deg og «Juanita» så lenge hun gjør jobben og du betaler. Men om hun slutter å møte opp, stjeler, blir syk, eller krangler om lønna, blir det problemer. Et stort minus for henne er at hun ikke kommer inn under Folketrygden og opparbeider seg rettigheter, sier Torvatn.

Norge kommet lenger

Samtidig er ikke alt helsvart, og Norge peker seg ut som et spennende eksempel for Europa nettopp på vask. Mens seriøse vaskefirma i Wien ikke får lov til å la sine vaskere vaske på dagtid, og professorer ved universitet i Spania tvinger rengjøringspersonale til å komme så tidlig at det ikke går buss til arbeidsplassen, har Norge redusert kvelds og nattarbeid de siste tyve-tredve årene.

Dagarbeid er det normale i den registrerte renholdsbransjen i Norge. Renhold har også blitt profesjonalisert gjennom ny teknologi, innføring av standarder, kompetanseheving – alt i kontinuerlig samarbeid mellom fagforeninger og arbeidsgivere. Dette vil andre europeiske land gjerne lære av.

Aksjonsforskning

I Walqing skal forskerne beskrive situasjonen slik at myndigheter, fagforeninger og organisasjoner får mer kunnskap om forholdene og kan komme på banen. Det gjelder blant annet å få lagt inn krav om kvalifikasjoner i anbudet. På det viset vil mer seriøse foretak velges – bedrifter som blant annet har et godt hms-system.

Forskerne går også ut i miljøene og jobber tett på bransjen for å se om de kan gjøre tiltak. Ved SINTEF har denne type aksjonsforskning vært benyttet gjennom flere år, og de norske forskerne har derfor bistått som konsulenter i flere av prosjektene rundt om i Europa.

I Bulgaria har man tatt for seg en renholdsbedrift med ansatte sigøynere som kostet gater og plukket søppel i byen. Forskerne samlet renholdere og ledelse, og fikk fram konstruktive forslag til små endringer og tiltak. Også i Belgia, Danmark og Østerrike arbeides det med konkrete, lignende saker. Prosjektet avsluttes til neste år.