Kioskromaner i 300 år

Bilde: Jean-Honoré Fragonard

Bilde: Jean-Honoré Fragonard

«Kiosklitteratur» er ingen ny oppfinnelse. Den trivielle kjærlighetsromanen oppsto allerede på 1700-tallet, og er ett av de første litterære uttrykkene som synliggjør en vesensforskjell mellom «høy» og «lav» litteratur. Disse hierarkiske skillelinjene er fortsatt tydelige i dagens litteraturkritikk.

Det går fram av Siv Gøril Brandtzægs doktorgradsarbeid ved NTNU. Hun har i hovedsak konsentrert seg om 1700-tallet. Det var nemlig da skillet mellom seriøs og triviell litteratur oppsto. Flere skrev bøker, bøkene ble billigere, og kiosk-romanen kom ut i samme format som den er i dag. Samtidig begynte litteraturkritikken.

Brandtzæg har studert et utall engelske kjærlighetsromaner fra 1700-tallet, samt anmeldelsene av disse, og konkluderer med at triviallitteraturen på 1700-tallet var ganske lik i form den vi har i dag: kjærlighetsromaner med en enkelt oppbygd historie, med romanse, konflikt og lykkelig slutt:

– Anmelderne slaktet disse bøkene. De mente det rett og slett var for dårlig. For lite eksperimentelt i formen, et klisjéaktig språk og lite nyskapende. Akkurat slik akademikere og kritikere sier i dag.