Toyota ser mot Norge

I årevis har en hel verden sett opp til japanske produksjonsbedrifter. Nå vil de lære teamorganisering av norske forskere.

SINTEF har nylig utviklet et analyseverktøy som «diagnostiserer» hvordan team arbeider i ulike produksjonsbedrifter. Det har vakt interesse i det japanske forskningsinstituttet AIST (Advanced Industrial Science and Technology) som eies av Toyota. De vil bruke metoden som en del av utviklingsarbeid rettet mot små og mellomstore industribedrifter i Japan.

– Målet er å avdekke mulige forbedringer knytta til både effektivitet og trivsel, uansett produksjonsteknologi og andre rammebetingelser, forklarer arbeidslivsforsker ved SINTEF, Morten Hatling.

Innflytelse vs standardisering

Mens Norge har vært opptatt av å organisere sine produksjonsteam på en måte som sikrer de ansatte kontroll og innflytelse, har japanerne tradisjonelt organisert sine team etter rene effektiviseringsprinsipper – såkalt «lean production», eller på norsk: slank produksjon.

Hovedprinsippet her er å sikre en kontinuerlig drift uten at det bygger seg opp mellomlager. Dette stiller store krav til logistikk, standardisering og evne til å omstille produksjonen hurtig i takt med etterspørselen.

Studier av bedrifter som benytter slank produksjon i USA og Europa, viser blandede konsekvenser for ansatte med tanke på selvstyre, stress og arbeidsmiljø.

Bakgrunnen for japanernes interesse for den norske analysemetoden er at den strømlinjeformede produksjonsmetoden slår sprekker: Finanskrisa har gjort at den sær-japanske ordningen med såkalt «livslang ansettelse» er på vei ut. Ordningen har gitt de ansatte trygghet, men også ført til strenge lojalitets- og effektivitetskrav.

Systemet gir heller ikke industrien nødvendig fleksibilitet til omstilling og nedskjæring.

Analyserer teamarbeidet

SINTEF-forskerne har utviklet analyseverktøyet sitt gjennom å sammenlikne teamorganiseringen i ulike produksjonsbedrifter. Både tradisjonelle norske «selvstyrte» team, og japanskinspirerte «lean-team» var med i studien. Observasjonene ble systematisert og sammenfattet i åtte ulike dimensjoner, som kan beskrive team-arbeidet.

– Verktøyet beskriver blant annet de ansattes kompetanse, teamets grad av selvstyre, hvordan teamleder utpekes, operatørenes individuelle frihet, samt deres involvering i aktiviteter knyttet til kontinuerlig forbedring.

Christina Benjaminsen