Verdifull offshore-varme
Teknologi for oppvarming av olje- og gassledninger på havbunnen har spart Statoil for milliarder.
Fra det voksende antallet undervannsfelt på norsk sokkel, går oljen og gassen i ett og samme rør til land eller til nærliggende plattformer. I økende grad gjøres dette over lange avstander. Det er ikke alltid så enkelt.
For opp av petroleumsbrønner kommer det sjelden bare ren olje eller ren gass. Brønnstrømmer er oftest blandinger av olje, naturgass – og vann. I rør som frakter slike blandinger (flerfase-transport), danner gassen og vannet isliknende krystaller (hydrater) hvis temperaturen i rørledningen blir lav nok. Og det blir den i rør som går over lange strekninger under vann.
Også når vedlikeholdsarbeid eller andre forhold gjør det nødvendig å stenge ned produksjonen på et felt midlertidig, kan temperaturen i rørledningen bli så lav at den gir vilkår for framvekst av hydrater. I verste fall kan de is-liknende krystallene vokse seg til store plugger som tetter til hele ledningen.
Direkte elektrisk oppvarming
For å hindre dannelse av hydrater, har oljeselskapene tradisjonelt sendt «frostvæske» (glykol, metanol eller liknende kjemikalier) gjennom rørledningen, sammen med oljen, gassen og vannet. Men takket være et samarbeid mellom Statoil, SINTEF og den norske kabelprodusenten Nexans har en elektrisk oppvarmingsmetode erstattet «frostvæsken» når de iskalde «forstoppelsene» skal forebygges.
Den norskutviklede metoden – direkte elektrisk røroppvarming (Direct Electric Heating – DEH) er nå på vei inn også i Vest-Afrika, Australia, Mexico-gulfen og Aserbajdsjan. Ikke så rart, med tanke på de beløpene systemet sparer inn.
– Direkte elektrisk oppvarming har samlet spart oss for beløp i milliardklassen på norsk sokkel, sier Atle Harald Børnes, spesialist i Statoils forretningsområde for teknologi og ny energi.
Slipper ekstrarør
Ved bruk av «frostvæske» trengs egne rørledninger til frakt av kjemi-kalier fra mottaksplattformen og ut til under-vannsinstallasjonen. Men når oppvarmings-systemet installeres ved utlegging av olje-/ gassledningene, faller behovet for de fordy-rende ekstrarørene bort. Det er primært der for besparelsene er blitt så store, ifølge Børnes.
Seniorforsker Jens Kristian Lervik i SINTEF har stått sentralt i arbeidet med å utvikle oppvarmingssystemet. Han var doktorgradsstudent da samarbeidsprosjektene med Statoil startet på slutten av 1980-tallet. Bakteppet var prosjekter på strømførende ledere for smelteovner.
– Herfra hadde vi den kunnskapen vi trengte for å ta fatt på oppvarming av undervanns rørledninger, sier Lervik.
Svein Tønseth
