Schnavvel i verdensrommet

ARE SENDE OSEN (39)  Artikaill og surpomp. Blir stadig tatt for å være Odin fra «Are og Odin». Har nettopp slutta i NRKpetre etter 15 år. Kommer på en TV-skjerm nær deg til høsten.

ARE SENDE OSEN (39)
Artikaill og surpomp. Blir stadig tatt for å være Odin fra «Are og Odin». Har nettopp slutta i NRKpetre etter 15 år. Kommer på en TV-skjerm nær deg til høsten.

Da den svenske astronauten Christer Fuglesang dro opp i verdensrommet i desember 2006, hadde han med seg en frisbee, seigmenn, elgpølse og svenske karameller. Seigmennene og elgpølsa og karamellene delte han, som seg hør og bør, med sine med-astronauter, men frisbeen slengte han av gårde ut i verdensrommet, gitt!

Der for den, og den kommer ikke tilbake, for å si det på den måten. Fuglesang var forøvrig svensk mester i frisbee i 1978 og deltok i VM i frisbee, gitt, i 1981.

Romfarere må få more seg litt de også, vet du, hvis ikke så kanskje de friker ut eller tørner eller klikker og spiser opp de andre romfarerne og lager klær av huden deres.

Sikkert derfor at både den amerikanske astronauten Alan Shepard og den russiske kosmonauten Mikhail Tyurin fikk spille golf. Ute i verdensrommet. Iført romdrakt da, ventelig.

– Nei jeg tror jeg stikker og slår noen golfballer, jeg, hvis det er greit for dere?

– Gjør det, du, god fornøyelse! Og husk romdrakten!

«Få en sånn nøtt i nøtta. Da finner du ikke opp verken tyngdekraft eller relativitetsteori!»

Det der med romdrakten kan man ikke overdrive betydninga av, altså. Romdrakt i rommet er mye viktigere enn for eksempel flytevest til sjøs. Jeg tror nesten det er like viktig som ikke å glemme fallskjerm når man skal hoppe i fallskjerm.

Da den engelske astronauten Piers Sellers spratt til månen med romfergen Atlantis den 14. mai 2010, hadde han sikkert med seg noe schnavvel til de andre guttene han også, men i tillegg så hadde han med seg en ting til!

Og den tingen var en 10 centimeter lang pinne. Men ikke en hvilken som helst pinne: En pinne laga av det treet som sir Isaac Newton satt under da han kom på det der med tyngdekrafta i 1666. Fordi det datt et eple i hodet på’n.

Han Newton var forøvrig en allsidig herremann med varierte interesser. Han skal ha regna ut at Jesus ble spikra opp på korset 3. april 33 etter Kristus. Og at den tidligste datoen for verdens undergang er 2060. Ved sin død hadde kroppen hans voldsomme kvikksølv-verdier, sikkert fordi han prøvde å lage gull hele tida.

Men en ting er sikkert. Det blir verken månebesøk eller romturer på noensomhelst, om man ikke tar med dette med tyngdekrafta i beregninga, det sier jeg bare.

På gravstenen til Newton står det:

«Nature and Nature’s Laws

lay hid in night;

God said, ‘Let Newton be!’

– And all was light.»

Og la oss her alle sammen ta en pust i bakken og prise oss lykkelige over at Newton ble født og oppvokst i regnfulle tempererte England og ikke på Filippinene. For hadde han gjort det, så hadde det ikke vært et eple men en kokosnøtt han fikk i knollen!

Det vil du ikke, altså.

Ei gjennomsnittlig kokosnøtt veier åtte kilo, men det finnes kjempestore nøtter som veier opp mot 15 kilo! Få en sånn nøtt i nøtta. Da finner du ikke opp verken tyngdekraft eller relativitetsteori!

Da dauer du! Like sikkert som om du skulle forlatt romstasjonen din for å ta et slag golf og så oppdager du, litt for sent, at du har glemt å ta på deg romdrakten din!

 

Av Are Sende Osen