Den drømmeløse søvnen

Anestesi er gresk og betyr ufølsom. Ved mindre operasjoner kan anestesi settes på en enkelt del av kroppen. Under narkose sover pasienten trygt gjennom hele operasjonen. Nye narkosemidler og ny teknologi har til sammen revolusjonert arbeidet på operasjonsstuene.

Det store gjennombruddet kom i 1846, da Horace Wells ved Massachusetts General Hospital i Boston gjennomførte den første vellykkede eterbedøvelsen. Nå kunne pasienter opereres uten å kjenne ulidelig smerte. Dette ga grunnlaget for å utvikle moderne kirurgi.

I begynnelsen ble ulike typer gasser brukt som narkosemiddel alene.

En ny milepæl ble nådd da vi fikk det første narkosemiddelet som kunne settes intravenøst. Pasienten sovnet uten å bruke narkosegass på maske, som kunne være en krevende prosess.

Neste framskritt kom da de begynte å ta i bruk kurare, som lammer musklene og får pasienten til å ligge helt i ro. Stoffet er det samme som Amazonas-indianerne bruker på pilespisser.

De første narkosegassene var eksplosive og måtte behandles med stor forsiktighet. På slutten av 1950-tallet kom det i bruk en gass som ikke var eksplosiv. Da ble det mulig å få på plass moderne teknologi i operasjonsstuene.

Et stort sprang framover kom med et hurtigvirkende sovemiddel som settes intravenøst. Det slår ut pasienten på mindre enn et minutt, og bruker også kort tid på å forlate kroppen. I mange tilfeller har det stor betydning at pasienten våkner opp raskt etter operasjon.

Siste revolusjonerende framskritt gjelder et meget hurtigvirkende, morfinlignende medikament som fjerner smerte. Ved å bruke morfinstoffer kan sovemiddeldosen reduseres. Dette er gunstig fordi narkosemidlene kan være en belastning på kroppen og blant annet påvirker hjertets evne til å pumpe blod.

Synnøve Ressem

ILLUSTRASJON: www.doghouse.no

Kilde: Ola Dale og Petter Aadahl, professorer i anestesiologi ved NTNU