Mobbing utbredt blant leger

Mobbing og trakassering er dagligkost for mange sykehusleger. Det kan gå på helsa løs, men leger holder ut i det lengste før de sykmelder seg.

Blant legene ved St. Olavs hospital i Trondheim oppgir 15 prosent at de har vært utsatt for mobbing og trakassering på jobb. Dobbelt så mange forteller at de har vært vitne til slik trakassering.

Dette framgår i en organisasjonsstudie av universitetssykehus i fem europeiske land: Norge, Sverige, Island, Italia og Ungarn. Studien viser at mobbeproblemet ikke er unikt for St. Olavs hospital.

Verst står det til ved det italienske sykehuset. Der rapporterer 40 prosent av legestaben om trakassering av kolleger. Italia skiller seg også ut ved at mesteparten av trakasseringen foregår mellom sjef og underordnet.

I Sverige og Norge rapporteres like stor trakassering kolleger i mellom som fra sjef til underordnet.

Stort sykenærvær

Studien av St. Olavs avslører flere forhold som er oppsiktsvekkende.

For mens politikerne bekymrer seg over høyt sykefravær og klandrer leger for å være slepphendte med sykemeldinger, er problemstillingen stikk motsatt for sykehuslegene. De har påfallende stort sykenærvær.

Nesten 80 prosent sier at de går på jobb selv om de er syke. De fleste innrømmer at de har jobbet i en tilstand som de ville ha sykemeldt sine pasienter for.

Legenes sykefravær er drøyt fire prosent. Til sammenligning ligger sykefraværet for sykepleierne rundt ni prosent og hjelpepleierne 11 prosent. Tallene er netto sykefraværsprosent for 2009.

For alle næringer sett under ett var sykefraværsprosenten 7,5, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

En viktig årsak til lavt sykefravær er at leger er en yrkesgruppe med svært stor arbeidskapasitet, som til en viss grad trives med høyt tempo og stort arbeidsmengde, sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Mange i yrkesgruppen har tradisjon for å ta godt vare på seg sjøl. De trener mye, spiser riktig og har en sunn livsstil generelt.

Farlige konsekvenser

– Men en del av forklaringen på det lave sykefraværet er stor grad av sykenærvær, sier Lise Tevik Løvseth, som er stipendiat ved Medisinsk fakultet og har bakgrunn i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNU.

Hun påpeker at sykenærværet er uheldig for både lege og pasient.

– Én sak er at syke leger kan utsette pasienter for smitte. Andre opplagte konsekvenser er dårligere prestasjoner, økt risiko for feilbehandling, dårligere kommunikasjon, lavere arbeidskapasitet og økt slitasje.

– Problemet bør også ses i sammenheng med psykisk helse. Påfallende mange leger rammes av depresjon, selvmordstanker og utbrenthet. Problemet er universelt, men få rapporterer om det eller søker profesjonell hjelp, sier Løvseth.

Stort frafall

Prosjektet som Løvseths forskning er en del av kom i stand på initiativ fra Karolinska Universitetssjukhuset og har pågått siden 2002.

Hensikten er å samle kunnskap om akademisk medisin, som krever at leger skal kombinere forskning, undervisning og spesialisering i tillegg til ordinær, klinisk praksis. Tredelingen medfører utfordringer på flere områder.

Det stiller høye krav til den enkelte lege som profesjonell utøver, men også hvordan de håndterer balansen mellom jobb og familie/ fritid.

– Karolinska Universitetssjukhuset bekymret seg blant annet over at sykefraværet økte og at det ble vanskeligere å holde på ansatte. Spesielt bekymringsfullt var situasjonen for kvinnelige leger som har større sykefravær enn sine mannlige kolleger.

– I tillegg er de fortsatt underrepresentert høyere i stillingshierarkiet til tross for at andelene kvinner innen medisin er større enn noen gang, forklarer Løvseth.

Forebyggende tiltak

– Karolinska så behov for å gå i dybden på dette og undersøke ulike sider ved organisasjonen og legers valg av karriere innen akademisk medisin. I den sammenheng er det interessant å sammenligne data fra flere europeiske land.

– Felles for alle sykehus er at kravene til effektivitet, forskningsaktivitet og konkurranse om eksterne midler til forskning øker.

– Arbeidspresset på den enkelte øker og gir negative utslag på arbeidsforholdene. I flere europeiske land har denne utviklingen kommet langt. Før eller senere vil de samme trendene nå oss. Dess mer vi klarer å kartlegge på forhånd, dess bedre rustet er vi til å forebygge, sier Løvseth.

Så langt har studien hennes tydeliggjort alvorlige problemer og mangler ved arbeidsforholdene på St. Olavs hospital. Det er ingen grunn til å tro at forholdene er mye annerledes ved andre universitetssykehus.

Løvseth legger vekt på at ledelsen ikke kan håndtere alle utfordringene alene.

– Legene har også et ansvar for å finne riktig balanse mellom profesjonelle og personlige behov. Denne balansen er ekstremt viktig for å kunne gjøre karriere i akademisk medisin.

– Så lenge de reelle tallene på slitasje blant denne yrkesgruppen ikke foreligger vil ingen kunne ta tak i problemene og finne løsninger.