Fra ord til hammer
Nordbohus laget konkrete bygningsmodeller av ulike nye, tekniske løsninger, og inviterte drifts- og byggeledere på kurs.
Foto: Nordbohus
Energikrisen vinteren 1973–74 var en vekker for byggenæringen. Husene fra den gang var godt varmeisolert, men likevel var det mye energi å spare på bedre tetthet og bedre isolasjon. Interessen for energisparetiltak i gammel bygningsmasse var stor, og mange nye anvisninger rundt energisparing dukket opp.
For to år siden kom «Teknisk forskrift om bygninger». Enda en gang er det krav om energisparing. Nå skal det brukes 25 prosent mindre strøm til oppvarming. Det skal være et ventilasjonsanlegg i bygget med 70 prosent varmegjenvinning. Bygget må være mer lufttett, og bare 20 prosent av ytterveggene kan brukes til vinduer.
I fjor kunne man flyte på gamle løsninger. Men nå er det kniven på strupen, og tømrere, murere og elektrikere må sette seg inn i nytt stoff.
Slitsomt å sette seg inn i manualer
– Selve byggingen og det å slå i en spiker er jo som før. Den verste bøygen er vel å sette seg inn i tingene skriftlig. Det kjenner jeg er litt slitsomt selv.
HVA ER BYGGFORSKSERIEN?
Byggforskserien er byggenæringens egen web-baserte kvalitetsnorm med over 5000 abonnenter.
- Hensikten med Byggforskserien er å tilrettelegge erfaring og resultater fra praksis og forskning på en slik måte at de hurtig kan komme til nytte.
- Byggforskseriens anvisninger tilfredsstiller funksjonskravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK).
- Fram til i dag har anbefalingene i Byggforskserien om energieffektive bygninger ligget i forkant av forskriftskravene.
- SINTEF Byggforsk og Statens bygningstekniske etat har jobbet tett sammen for å få på plass anvisninger som er tilpasset de nye tekniske kravene fra 2007.
Byggmester Ole Brenne i Malvik utenfor Trondheim er bare 46 år, men skjønner godt at kolleger av eldre årgang ser de nye forskriftene som problematiske.
Hva gjør så en stor boligprodusent som Nordbohus som har hundrevis av entreprenører og byggmestere i folden? Hvordan skal man få alle disse til å omstille seg – for igjen å kunne lære opp motvillige håndverkere?
Modeller
Nordbohus mener de har funnet løsningen.
I høst laget bedriften konkrete bygningmodeller i 1:1 av ulike tekniske løsninger i sitt nyutviklede byggesystem, og inviterte rundt 150 driftsledere og byggeledere til kurs i Trondheim. Alle modellene var «trappet» så de ulike bygningslagene kom fram.
– Det er et voldsomt apparat å kunne bygge hus etter tekniske krav, og å få alle til å følge nye endringer, sier teknisk sjef i Nordbohus, Tore Kvande. – Derfor har vi bygd opp disse modellene som viser de nye prinsippene, og latt folk få betrakte hvordan teknikker og utførelser er satt ut i «levende live». Nå sender vi disse modellene ut til alle firma i kjeden vår, så de kan holde lokale kurs for håndverkerne sine.
– Hva innebærer de nye kravene i forskriftene?
– Krav om energisparing gjør at det blir fokus på varmeisolasjon, luftlekkasjer og alle steder i et hus der det er bygningsmessige overganger mellom tak/vegg, vindu/tak osv. Å lage et hull i tak er for eksempel risikosport, og å sette inn et vindu er verre enn å sette inn pipe. Så her kreves det riktige teknikker.
Byggforskserien
Nordbohus gjør som andre i byggenæringen: De støtter seg på anvisningene som er utarbeidet av SINTEF Byggforsk.
– Byggforskserien er vår viktigste kunnskapsbase, og serien brukes av «alle», forteller Kvande. – Folk følger med i basen og fanger opp nye ting. Her vises alle prinsippløsningene: Et vindu settes inn slik, overgangen mellom vegg og tak gjøres slik. Og det fine med Byggforskserien er at den bygger på forskning og praksis. Det betyr at alt er testet og dokumentert.
Forskningsformidling i praksis
Selv utviklet Kvande en spesiell beslagløsning mot nedbør da han jobbet som forsker ved SINTEF i 2006. Løsningen skulle beskytte mot snø og regn i overgangen mellom vegg og tak. Samme år som forskningen ble avsluttet, kom løsningen inn i Byggforskserien, og i dag følger mange byggmestere denne anvisningen.
– Om bedrifter som Nordbohus, Skanska og Mesterhus selv skulle ha testet ut og funnet fram til dette, ville husløsningene bli dyre for kundene våre. Da måtte vi selv ha utarbeidet og dokumentert løsninger for myndighetene, sier Kvande. – Nå kan vi plukke løsninger som vi er trygge på holder mål.
Åse Dragland
