Luksusproblem sperrer for bioenergi
Så lenge vannkraften gir oss billig strøm, blir det ingen fart i bruken av bioenergi, tror forskere.
Bioenergi kan være med på å redusere klimautslippene i Norge, og er en anerkjent alternativ energikilde i mange andre land.
Norge har et politisk mål om å doble bruken av bioenergi innen 2020. Og vi har alle forutsetninger for å få det til.
Men foreløpig er produksjonen liten: Omtrent seks prosent (15 TWh) av den totale energibruken kommer fra bioenergi. Vedfyring og bioenergi i skogindustrien utgjør mesteparten av dette, og denne tradisjonelle formen for bioenergibruk har vært stabil over tid.
Slik vil det antagelig forbli i mange år, selv om bioenergi kan brukes til å produsere både elektrisitet og drivstoff, og Norge har rikelige råvareressurser.
For god tilgang på billig strøm
Ved å analysere dagens bruk av bioenergi i ulike deler av Norge, har Norsk senter for bygdeforskning funnet hovedårsaken til bioenergiens dårlige stilling.
– Det lave forbruket skyldes først og fremst et luksusproblem: Vi har for god tilgang på billig elektrisitet fra fornybar vannkraft. Samtidig er systemene for elektrisk oppvarming godt utbygd, både i private hjem, i større bygninger og i fjernvarmeanlegg.
Det sier Magnar Forbord og Jostein Vik, som er forskerne bak rapporten ”Bioenergi mellom nasjonal politikk og regional variasjon”.
Foreslår prisstøtte
Rapporten viser at bruken av bioenergi har økt noe. Men i forhold til de vedtatte målene skjer utviklingen altfor sakte.
– Det er vanskelig å se for seg at vi med dagens elektrisitetspris kan nå målet om doblet bioenergibruk innen 2020. Et effektivt tiltak, i tillegg til andre virkemidler og teknologi, kunne være en ”feed-in” tariff.
– Dette er en prisstøtte, som blant annet blir brukt i Tyskland, sier forskerne.
I Tyskland får produsentene av fornybar energi et påslag i pris per solgt kilowattime, slik at de kan selge til konkurransedyktige priser. Dette har bidratt til økt tilgang av fornybar varme og elektrisitet i landet.
Forbord og Vik sier at et slikt system utligner prisforholdet mellom elektrisitet og bioenergi uten at elektrisiteten behøver å bli særlig dyrere.
Støtten kan finansieres gjennom avgifter på salg av energi som ikke defineres som fornybar – eller gjennom nettleie på elektrisitet. Hvis forholdet mellom produksjonskostnader for bioenergi og pris på elektrisitet eventuelt skulle bli utlignet, kan feed-in tariffen settes til null, forklarer forskerne.
Interessant distriktsnæring
Bioenergibruken i dag er størst i distriktene – mens markedet for energi vokser mest i byer og tettsteder. Dette gjør fjernvarmeanlegg til et svært viktig marked for bioenergi. I årene mellom 2000 og 2007 opplevde vi i Norge en femdobling på dette feltet.
Det vil nok uansett gå mange år før fjernvarme vil overgå andelen bioenergi knyttet til vedfyring, konstaterer Forbord og Vik.
De peker på at drift av lokale varmesentraler på for eksempel skoler og aldershjem er en interessant mulighet for bønder og skogeiere, gjerne i samarbeid.
Basert på beregninger i EU, kan en gå ut fra 300-500 arbeidsplasser per TWh bioenergi. Hvis en lykkes med å doble bruken av bioenergi i Norge, kan det derfor bety 4000-7000 nye arbeidsplasser, hovedsakelig i distriktene.
Fire fine fylker
Fire ”gode” bioenergifylker utmerker seg i Norge: Hedmark, Oppland, Buskerud og Nord-Trøndelag. De har alle en bioenergiandel på 12 prosent eller mer og er typiske ”skogbruksfylker” – med stor tilgang på skogressurser.
I disse fylkene har offentlig investeringsstøtte kombinert med ”villige” aktører som ønsker å satse på fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler, bidratt til å utvikle bioenergi som næring.
Men i nasjonal sammenheng holder det altså ikke.