Mumietrær nekter å råtne
Innerst i Sognefjorden har NTNU Vitenskapsmuseet funnet furutrær som har vært døde i 650 år – men som fremdeles står og som ikke har råtna.
Det var i forbindelse med et prosjekt for å kartlegge historiske temperaturer at oppdagelsen ble gjort.
– Vi samla prøver av døde trær for å rekonstruere sommertemperaturer i Vest-Norge, da dendrokronologisk datering viste at treverket var mye eldre enn forventa, forteller førsteamanuensis Terje Thun ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Thun gjennomførte undersøkelsene sammen med kollega Helene Løvstrand Svarva på Seksjon for arkeometri.
– Sensasjonelt
– Vi var svært overraska over å finne frisk ved i trær som begynte å vokse på slutten av 1200-tallet, og som hadde dødd for 500 år siden. Det er mye eldre enn vi hadde forventet.
– På en eller annen måte klarte disse furutrærne å motstå nedbryting i hundrevis av år i dette fuktige klimaet, legger Thun til.
– Det er ganske ekstraordinært. Ja, jeg vil gå så langt som å kalle det sensasjonelt.
Dette treet vokste fra 1334-1513. (Foto: Terje Thun, NTNU Vitenskapsmuseet)
Sogndal ekstra overraskende
Terje Thun er en av Norges fremste eksperter på årringsdatering (dendrokronologi), og forteller at han aldri har åpnet så gamle trær og funnet fersk ved på innsida.
Sogndal er heller ikke det området der en skulle forvente at trær klarte å motstå forråtning. Det er nemlig ett av de fuktigste og mildeste områdene i landet.
Med en snittnedbør på 1541 millimeter årlig og relativt milde vintre burde Sogndal vært et område der nedbryting skjer raskt. Men altså ikke i dette tilfellet.
Brukt i mumifisering
Helene Løvstrand Svarva tar prøver i Sogndal. (Foto: Terje Thun, NTNU Vitenskapsmuseet)
Forskeren forteller at et furutrær som dør, avgir harpiks. Denne harpiksen er ikke populær blant mikroorganismene som står bak biologisk nedbryting.
– Men uansett: Å unngå den naturlige nedbrytingen i århundrer er en virkelig bragd, sier Thun.
At harpiks har konserverende egenskaper, har vært kjent lenge. Faktisk var harpiks en av ingrediensene brukt i mumifisering i det gamle Egypt. Men at trær skulle kunne ”selv-mumifisere” seg i et slikt fuktig klima, var nytt for NTNU-forskerne.
– Mange av stammene vi daterte, viste seg å ha spirt på tidlig 1200-tall, og hadde levd i over hundre år før Svartedauden cirka 1350. Det betyr at den døde skogen har ”overlevd” i naturen i mer enn 800 år uten å brytes ned.
Dét er kvalitet. Kanskje på tide å revurdere vår nasjonale avskriving av furu?
