Frosttorvmose (Sphagnum olafii) med rikelig med sporofytter. Observasjoner av torvmoser med sporofytter er svært sjelden så langt nord og er for eksempel ikke kjent fra Svalbard. (Foto: Kristian Hassel)

Mose som klimavarsler

  • Av
    Publisert 30.09.09
    Formidlingssjef ved NTNU Vitenskapsmuseet

Biologer undrer nå på om funn av nye og sørligere mosearter på Nordøst-Grønland gir forvarsel om varmere klima.

I løpet av fjorten dager i høst fant forskere fra NTNU Vitenskapsmuseet omtrent 250 mosearter bare i området rundt Zackenberg forskningsstasjon på Nordøst-Grønland.

– Det gjorde moser til den mest artsrike plantegruppen i området. Vi fant flere nye arter for Nordøst-Grønland, og også noen som er nye for Grønland.

Det forteller forsker Kristian Hassel, som sammen med kollega Tommy Prestø har begynt å registrere mosefloraen på verdens største øy.

– De fleste mosene vi fant, er nok typiske for nordlige områder. Men vi fant også innslag av enkelte mer sørlige arter, kan Hassel fortelle.

Ekstremt tidlig snøsmelting

Torvmosene er generelt mest dominante i det boreale barskogsbeltet – det som strekker seg rundt hele den nordlige halvkule mellom 45. og 70. nordlige breddegrad. De blir mer sjeldne i arktiske strøk.

Mosene er da begrenset til de klimatisk mest gunstige posisjonene i terrenget, slik som sørhellinger og steder som har konstant og beskyttende snødekke igjennom vinteren.

Forsker Tommy Prestø samler mose. (Foto: Kristian Hassel)

Forsker Tommy Prestø samler mose. (Foto: Kristian Hassel)

– I år smeltet snøen i Zackenberg-området ekstremt tidlig, noe som har gitt en lang vekstsesong. Dette er trolig årsaken til den massive sporeproduksjonen hos torvmosene i området, sier Hassel.

– Ett av de dominerende klimascenarioene er at vekstsesongen i gjennomsnitt vil bli noe lengre. Men det viktigste er at klimaendringene vil føre til mye større variasjon i sesonglengde. I år har vi hatt en slik ekstrem sesong.

Kom med varmen?

Fra før var det kjent cirka 280 arter for Nordøst-Grønland som helhet, så artsrikheten på det lille området (6 × 6 km) som er undersøkt, forbauset forskerne. Området er såkalt mellomarktisk, og kjennetegnes av ankelhøy vegetasjon.

– Nå må det understrekes at det har ikke vært gjort så grundige registreringer tidligere i disse vanskelig tilgjengelige områdene. Men en kan spekulere på om enkeltarter har kommet til på grunn av klimaendringer, sier Hassel

– Én av mulighetene at det er blitt varmere og at nye arter er kommet fra sør.

– Mosen har god spredningsevne, fordi den har små sporer som lett flyr med vinden, og er kanskje den organismegruppen der slike endringer vil skje raskest, forteller biologen videre.

Torntustmose (Tortula mucronifolia) med sine karakteristiske sporehus. (Foto: Kristian Hassel)

Torntustmose (Tortula mucronifolia) med sine karakteristiske sporehus. (Foto: Kristian Hassel)

Et interessant fenomen forskerne observerte, var at torvmosene flere steder reproduserte seg seksuelt. Det vil si at det skjer en befruktning og sporer blir dannet.

En spore kan i sin tur spire og vokse opp til en ny mose.

Det vanlige i arktiske strøk er nemlig at torvmosene reproduserer seg aseksuelt ved fragmentering. Da brekkes deler av mosen som for eksempel et blad eller en grein av, og denne kan vokse opp til en ny mose.

Lemenmat

Mosene utgjør en svært viktig del av økosystemet i arktiske områder, og står for en nesten like stor del av årlig biomasseproduksjon og total biomasse som karplantene.

Men som mat spiller mosen i Nordøst-Grønland en liten rolle. Bare lemen forsyner seg av mosen, etter at reinsdyrene ble utryddet fra området rundt 1900.

Bakgrunn:

Kristian Hassel og Tommy Prestø utgjorde et eget team, som deltok i det danskledede forskningsprosjektet BioBasis. Prosjektet har som mål å studere effekten av klimaendringer på planter og dyr.

De to forskerne ble hentet inn på grunn av sin spesialkompetanse på moser og tidligere erfaring fra arktiske områder.

Oppdraget var todelt: De skulle gjøre en generell registrering av moseflora i området, og også etablere permanente overvåkningsflater i forbindelse med forskning på klimaendringer.

Planen er at biologene fra NTNU Vitenskapsmuseet gjennom BioBasis reanalyserer området hvert femte år.

Lenker:

BioBasis

Zackenberg forskningsstasjon