Krigens gylne arv

Opprinnelig et våpen mot Hitler – i dag pengemaskin på sokkelen.

Herfra, hos statsselskapet Gassco, styres Norges eksport av naturgass. Det er en av flere arenaer der regneverktøy med røtter i andre verdenskrig gir underlag for viktige beslutninger. Foto: Gassco

Herfra, hos statsselskapet Gassco, styres Norges eksport av naturgass. Det er en av flere arenaer der regneverktøy med røtter i andre verdenskrig gir underlag for viktige beslutninger.
Foto: Gassco

Det er morgen over det blågrønne havet utenfor øya Ohahu på Hawai. Og stille. Men ikke så lenge. For kalenderen sier 7. desember 1941, og en tordnende armada av japanske krigsfly er alt på vingene med kurs for den vakre stillehavsøya. Klokka 07.55 vil de 180 første være framme og slippe sin dødelige last over tropeidyllen.

Resten av morgenen hagler bomber og torpedoer ned mot den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor. Angrepet får en 37 år gammel universitetslærer i California til å legge doktorgradsarbeidet sitt på hylla.

USA går til krig mot Japan, og kort etter bryter George Dantzig opp fra universitetet i Berkley utenfor San Fransisco. Den begavede matematikeren verver seg til det amerikanske flyvåpenet, som sivilt ansatt. 53 år seinere skal den beslutningen komme olje- og gassnasjonen Norge til gode; gi betydelige økonomiske gevinster på sokkelen – og derigjennom også store samfunnsgevinster.

Hjernekraft mot prosjektiler

I Washington DC blir Dantzig innrullert i en «hær» av vitenskapsmenn som hjelper de militære. Oppgaven går ut på å effektivisere de storstilte logistikkoperasjonene som følger med krigføringen, spesielt i Stillehavet.

Britene har for lengst skaffet seg tilsvarende ekspertise. Også i London blir denne hjernekraften brukt til å analysere militære operasjoner. Målet er å finne den mest effektive bruken av ressursene som er tilgjengelige. Kort sagt: sørge for at riktig utstyr er på rett sted i riktige mengder. Og ikke minst: til rett tid!

Det møysommelige arbeidet på stabskontorene i Storbritannia er viktig for utfallet både av Battle of Britain og slaget om Nord-Atlanteren – og resulterer i en ny vitenskapelig metode: avansert analytisk metodikk som gjør det mulig å oppnå bedre beslutninger.

Epokegjørende funn

Metoden døpes «operasjonsanalyse» – operational research på engelsk, kjent under forkortelsen OR. Den blir opphav til en ny type regneredskaper.

7800 kilometer med rørledninger tar naturgassen inn til norskekysten fra feltene i Nordsjøen og Norskehavet – og videre til Europa.

Med matematikk som utgangspunkt, og matet med kunnskap om teknologiske og økonomiske forhold, viser det nye regneverktøyet hva som er den mest rasjonelle bruken av transport- eller produksjonssystemer – når sammenhengene er så komplekse at planleggernes hjerne kommer til kort uten hjelp. I etterkrigssamfunnet skal metoden vise seg å bli et viktig hjelpemiddel i både privat og offentlig sektor.

Amerikanerne tar opp tråden, og George Dantzig blir en del av det allierte fagmiljøet på dette «frontavsnittet». Etter freden får han sin doktorgrad. Og i 1947 gjør han en matematisk oppdagelse som sikrer ham berømmelse for alltid blant utøverne av operasjonsanalyse.

Funnet springer direkte ut av planleggingsarbeidet Dantzig drev for US Air Force. Oppdagelsen kalles «Simplex-metoden for optimering» og blir en slags motorvei for ettertidas operasjonsanalytikere.

Etter hvert gjør metoden datamaskiner i stand til å spytte ut alt fra optimale rutetabeller for kollektivtrafikk, til plandokumenter for optimal bruk av kraftforsyningssystemer. Regnestykker som mennesker kunne brukt hele liv på uten å finne svaret, går unna på under sekundet!

Berømt tankegods til Rogaland

62 år etter Dantzigs «eureka-funn» ankommer jeg et lekkert kontorbygg på Karmøy. Herfra styrer statsselskapet Gassco eksporten av Norges gassrikdommer. Seinere på dagen besøker jeg StatoilHydros naturgassdivisjon utenfor Stavanger. Begge steder står pc-er lastet med Dantzigs tankegods.

Dit har løsningen fra statistikkgeniet kommet innbakt i regneverktøyet «GassOpt» som SINTEF utviklet for Statoil midt på 1990-tallet. Et redskap som ifølge SINTEFs egen hjemmeside «viser hvordan det økonomisk sett er mest fornuftig å utnytte kapasiteten i det store og komplekse nettverket av gassrørledninger på norsk sokkel».

– Vi ønsket oss et verktøy som «GassOpt» fordi vi ville ivareta det svært gode renommeet Norge hadde som gassleverandør, sier spesialrådgiver Birger Pedersen som tar imot meg i Gasscos hovedkvarter.

Karmøys New York

Det elegante bygget nær Kopervik er navlen i Norges eksport av naturgass. I fjor kom denne opp i svimlende 95 milliarder standard kubikkmeter – til en verdi av rundt 150 milliarder kroner!

Gassco er operatør for de 7800 kilometerne med gassrørledninger som brer seg på kryss og tvers over sokkelen – gigantiske nervetråder i Europas energiforsyning (se illustrasjon).

Rørledninger med en diameter på vel en meter opereres med trykk som er opptil 250 ganger høyere enn lufttrykket ved havoverflata. Etter at rørene har tatt naturgassen inn til terminaler på norskekysten for behandling, strømmer den videre gjennom rørnettet til Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.

«Det er rimelig hektisk her til tider. Du kan gjerne kalle det Karmøys svar på tårnet ved lufthavna JFK.»

Thorbjørn Vikre, driftsleder, Gassco

Eksporten overvåkes og styres fra et stort, høyloftet kontrollrom hos Gassco. En buet gigantskjerm på veggen speiler alt som skjer i gasslandet Norge. Lysende grønne tall forteller hvor mye gass som til enhver tid går ut fra de norske feltene, fra Norne utenfor Helgeland i nord til felter på høyde med Danmark i sør, og hvilke gassmengder som strømmer inn på mottaksterminalene i Europa.

– Det er rimelig hektisk her til tider. Du kan gjerne kalle det Karmøys svar på tårnet ved lufthavna JFK, sier driftsleder Thorbjørn Vikre smilende.

Ivaretar Norges ry

Taket ute i resepsjonen, der jeg passerer igjen på min omvisning med spesialrådgiver Birger Pedersen, er da også buet i moderne norsk «flyplass-stil», høyt over oss.

Verten min hos Gassco var Statoil-ansatt da oljeselskapet før børsnoteringen opererte rørledningsnettet sjøl. Pedersen var «fadder» for «GassOpt» der i gården under verktøyets fødsel.

– Norge hadde et utrolig bra omdømme å forsvare når det gjaldt leveringssikkerhet. Selv da Sleipner-plattformen sank ved bygging i Gandsfjorden i 1991, ble det ingen forsinkelser i gassleveransene. Jo, vi hadde litt å leve opp til…

VM i operasjonsanalyse

Pedersen forklarer at utviklingen av «GassOpt» startet i 1996. Regneverktøyet viser blant annet hvordan gassen kan rutes om hvis produksjonen ved et gassfelt brått må stanses, for eksempel ved en stor hendelse eller ulykke. Verktøyet gir også svar på hvordan gass fra ulike felter med ulike egenskaper kan mikses for å innfri kvalitetskravene fra bestillerne.

– Vi finner hvordan vi kan sørge for at kundene får transportert mest mulig av den gassen de vil ha – med rett kvalitet. Eierne av gassen kan på sin side beregne hvilken av de mulige transportløsningene som økonomisk sett er best.

LØNNSOMME GASSBEREGNINGER

Første landkjenning! På Kalstø i Rogaland er naturgassen i ledningene Åsgard Transport og Statpipe innom etter å ha krysset Norskerenna på sin vei til Kårstø-terminalen.  Foto: Gassco

Regneverktøyet «GassOpt» viser hvordan det er mest fornuftig å utnytte kapasiteten i nettet av gassrørledninger på havbunnen.

Ifølge Prosjektleder Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen i StatoilHydro har verktøyet tilført norsk sokkel en betydelig gevinst i perioden 1998–2008.Noe er sparte kostnader. Resten er økt verdiskaping. Lista til Eidesen viser hvordan verktøyet har bidratt:

 

  • Forebygger tap ved midlertidig nedstengning av felter: Verktøyet viser hvordan bortfall av gass fra ett felt kan erstattes av gass fra andre felt. Slik unngås kompensasjon/gasskjøp i markedet til kunder som ellers ville blitt skadelidende.
  • Hindrer at utbyggingsprosjekter slår hverandre i hjel: To enkeltprosjekter kan se glimrende ut hver for seg, men like fullt ødelegge for hverandre. Verktøyet kan avsløre dette på forhånd. Har i ett tilfelle avverget investering i kostbar kompressor.
  • Unngår feilbooking av transportkapasitet: Verktøyet gjør det enklere å «treffe blink» i spørsmålet om når gassprodusenter skal bestille kapasitet i ledningsnettet. Gir  færre tilfeller der gasseier må betale for ubenyttet kapasitet.
  • Hindrer at infrastruktur gir produksjonsproblemer: Verktøyet gjør det lettere å anlegge en infrastruktur som hindrer at oljereserver blir «innestengt» i felt med både olje og gass.
  • Sikrer riktige beslutninger ved feltutvikling: Verktøyet viser hvordan nye felt kan knyttes til rørledningsnettverket med så små investeringer som mulig i ny infrastruktur.
  • Bedre styring av kvalitet på levert gass: Verktøyet beregner hvordan rørledningsnettverket kan utnyttes til å blande gass fra felt med ulik gasskvalitet. Øker verdiskapingen gjennom å forhindre at olje og gass blir «innestengt» i felter. Sparer kostnader ved å avverge at straffegebyr for feil kvalitet må utbetales til kunder.

I sin gigantkabal turnerer «GassOpt» nemlig alt fra data om gasskvaliteter i ulike felt og trykkforhold i ulike ledninger, til opplysninger om kundeforpliktelser, får jeg vite. I tillegg til analysene av leveringssikkerheten bruker Gassco verktøyet ved driftsplanlegging og videreutvikling av infrastrukturen. StatoilHydro bruker det til mange liknende oppgaver.

Våren 2008 bringer «GassOpt» sine brukere pluss «mor» SINTEF til finalerunden i konkurransen om en prestisjetung internasjonal pris som deles ut i Baltimore. Et slags VM i operasjonsanalyse. Før avreisen til USA gjør StatoilHydro offentligheten oppmerksom på at regneverktøyet på ti år har tilført norsk sokkel en betydelig gevinst, bestående av både sparte kostnader og økt verdiskaping.

Anvendelser fra dag én

SINTEFs Frode Rømo er en av fedrene til verktøyet. Hjemme i Trondheim forklarer han meg at «GassOpt» er laget ved å sette sammen Dantzigs metode og annen kjent teori på en ny måte.

– Det flotte med Dantzig var at han ikke satt i noe akademisk elfenbeinstårn, sier Rømo. Amerikaneren tenkte anvendelser fra dag en, ifølge seniorforskeren.

– Vi har vært tro mot Dantzigs holdning. Norske selskap lar oss regne på reelle data og er mottakelig for det vi har kommet med. Det fortjener industrien applaus for. At oppdragsgiverne gjennom FoU-samarbeidet får mulighet til å utnytte ressursene sine vesentlig bedre, er jo en særdeles inspirerende og hyggelig tilleggseffekt av å arbeide med dette fagfeltet.

Sammen har SINTEF og NTNU utviklet operasjonsanalytiske verktøy for så ulike områder som kjøttproduksjon hos Nortura, lokalisering og dimensjonering av ambulansetjenester i helseregioner og utskiping av nedkjølt naturgass fra Melkøya.

Jakt i tenkte rom

Hos Frode Rømo og hans NTNU-kollega Asgeir Tomasgard får jeg vite at operasjonsanalytikere ser jakten på optimale løsninger som en søken etter punkter i et tenkt rom.

– Punkter i et rom?

– Ja. Er det for eksempel slik at effekten av å bruke mer av en ressurs er proporsjonal med økningen i forbruket av ressursen, har vi en lineær likning. Og slike likninger blir den ytre grensa for beslutningsrommet ditt, starter de to forskerne i kor.

– Jaha?

– Og hvis det vi kaller målfunksjoner, for eksempel profitt og kostnader, også er lineære, altså hvis profitten øker proporsjonalt med antall produserte varer, ja da oppdaget Dantzig at det holder å undersøke hjørnene i rommet. Og det går mye raskere enn å gjennomsøke hele rommet. Og så ordna Danzig det sånn at du kan hoppe fra hjørne til hjørne og forbedre løsningen hver gang du hopper.

– Og hvis sammenhengene dere undersøker, ikke er lineære?

– Ikke noe problem, for da har vi teknikker som gjør dem tilnærmet lineære.

Beslutninger verd millioner

Da Gassco-medarbeider Birger Pedersen kom med bestillingen på «GassOpt» som daværende Statoil-ansatt, var hovedmålet å sirkle inn eksisterende og framtidige flaskehalser i rørledningsnettet og få gjort noe med dem. Siden er verktøyet kontinuerlig bygget ut.

– StatoilHydro sier at «GassOpt» har tilført norsk sokkel en betydelig gevinst i form av verdifull beslutningsstøtte over en lang periode. Er det noe du også går god for?

– Nytteverdien har vært stor, ingen tvil om det. Men den er vanskelig å anslå, for det ville jo være mulig å styre unna ukloke beslutninger også uten «GassOpt». Men dette er det vanskelig å konkludere sikkert på i ettertid.

På motsatt side av Boknafjorden, hos StatoilHydros naturgassdivisjon på Vassbotn utenfor Stavanger, fastholder prosjektleder Bjørgulf Hukelidsæter Eidesen den høye nytteverdien. Han framholder at verktøyet også vil være meget viktig også i framtida.

– Jeg holder fast på at nyttegevinsten siden midten av 1990-tallet har vært betydelig for norsk sokkel. En riktig enkeltbeslutning alene kan fort være verdt mange millioner i denne bransjen.

Ett er i alle fall sikkert: De vettskremte amerikanerne som våknet opp til angrepet på Pearl Harbor, så ikke for seg at bombenedslagene skulle resultere i regneverktøy som har økt velstanden i etterkrigssamfunnet.

Kilder: Dantzig, George – Biography, artikkel av J.J. O´Connor og E.F. Robertson, Wikipedia, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon.