Bekymret for alderdommen
Få land i Europa bruker så mye penger på de eldre som Norge. Likevel er det vi som bekymrer oss mest for å bli gamle og hjelpetrengende.
Hvordan vurderer nordmenn sin egen eldreomsorg?
Helsetjenesteforskerne Beate Huseby og Bård Paulsen ved SINTEF har gjennom fire delprosjekt tegnet et bilde av hovedtrekkene i norsk eldreomsorg. De har foretatt en spørreundersøkelse av tusen personer rundt kvalitet på tjenester, og kartlagt hva som er viktig for oss når vi en gang blir avhengige av hjelp.
I tillegg er det samlet inn statistikk på eldreomsorg i Norge og andre land, norske avisers omtale av eldreomsorg er gjennomgått, og man har sett på brukererfaringer fra tidligere kartlegginger i norske kommuner.
Skepsis til systemet
Oppfatninger og uttalelser fra folk i åtte andre land viser at det er nordmenn som bekymrer seg mest over det å bli gammel. Men selv om 2/3 rapporterer bekymring, så tilkjennegir likevel 75 prosent at de sannsynligvis vil få hjelpen de trenger. Det gjør det rimelig å anta at dette ikke bare dreier seg om omsorgstilbud, men er uttrykk for en generell bekymring knyttet til det å bli mindre selvstendig og måtte si farvel til tidligere utfoldelse.
Mange nordmenn frykter for at hjelpe- og pleietjenester skal svikte på det rent pleiemessige. Samtidig som vi har en forventning om nødvendig pleie og omsorg fra det offentlige, er det en tydelig usikkerhet hos mange på om det offentlige klarer oppgaven. 80 prosent mener at bemanningen i omsorgstjenesten er så dårlig at det går ut over kvaliteten i tilbudet til brukerne.
På den andre siden ligger vi på europatoppen når det gjelder tilliten til dem som jobber i omsorgen. Nordmenns holdning til omsorgstjenesten er med andre ord tvetydig.
– Vi har betydelig skepsis til systemet, men stor tillit til dem som jobber der, sier Bård Paulsen.
Befolkningen i de skandinaviske landene – Sverige, Danmark, Finland og Norge – er minst redde for at eldre skal bli utsatt for tyveri og fysiske eller psykiske overgrep. Men blant disse er det nordmenn som utrykker størst grad av frykt for denne typen negative hendelser i eldreomsorgen.
Ønsker selvstendighet
2/3 av de spurte ønsker seg egen tilrettelagt bolig med offentlig hjelp når de blir gamle. De færreste vil ligge sine nærmeste til byrde, og nesten ingen ønsker å flytte hjem til sønner og døtre.
De er også klare på hva som er viktig for å kunne ha det bra som gammel og hjelpetrengende: Det aller viktigste er å kunne ha jevnlig kontakt med familien, og å slippe å dele rom med andre på et sykehjem. Dessuten uttrykker mange et sterkt ønske om å få hjelp til trening så de kan holde seg friske og aktive.
Godt tilbud – store variasjoner
Når det gjelder tilbud av eldreboliger, viser rapporten at det samlede tilbudet er høyere i Norge enn i de andre nordiske landene. Som i andre land har vi fått økt innslag av yngre brukere under 67 år, med store behov i omsorgstjenestene. I dag er rundt 71 prosent av brukerne over 66 år, men disse bruker bare 63 prosent av de samlede ressursene i omsorgstjenestene.
– Samtidig viser materialet betydelige forskjeller mellom kommunene – både på ressursinnsats og på dekningsgrad. Enkelte kommuner rapporterer at bare sju prosent av eldre over 67 år mottar hjemmetjenester eller institusjonsplass. Andre gir et tilbud til 47 prosent av sine eldre. Gjennomsnittlig dekningsgrad for norske kommuner er imidlertid ca 26 prosent, forteller Bård Paulsen
Kvalitet på omsorgstjenesten
Nesten halvparten av de spurte hadde erfaringer med omsorgstjenester – enten som omsorgsbruker selv, eller gjennom mor, far eller andre nære slektninger. De fleste av disse oppfatter kvaliteten på sykehjemstjenester og hjemmebaserte tjenester som meget eller ganske bra, mens 1/5 mener de er ganske/meget dårlig. Mest skeptiske er folk mellom 30 og 40 år. Når det gjelder sykehjem, er folk over 50 år de klart mest positive.
– Gjennomgående finner vi at folk i de mindre kommunene våre er aller mest fornøyd med både sykehjemstjenester og hjemmebaserte tjenester, sier Bård Paulsen.
